Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Laxegt. 3, 1772 Halden, 69 18 23 79, frikirken@halden.net

Gudstjeneste Underveis, 11.12.2005 Dagfinn Stærk

Det viktigste – 3: Medmenneskelighet

22 år gamle Eivind Antonsen Segtnan fra Tromsø vant i høst konkurransen ”71° nord” på TV-Norge. Som premie fikk han en bil til kr. 350.000. Men istedenfor å bruke bilen selv, vil han nå selge den og gi pengene til skolebarn i Burkina Faso. Når TV og aviser spør hvorfor han gjør dette, svarer han: ”Burkina Faso er et av verdens fattigste land, mens Norge er et av verdens rikeste. Her hjemme ville disse pengene knapt ha vært nok til å bygge en utedo, mens der nede kan vi få bygget opp en skole. … Min innerste drøm er å utgjøre en positiv forskjell i verden. Derfor gir jeg bort pengene.”

Eivind Antonsen Segtan er et godt eksempel på det vi kan kalle medmenneskelighet, at vi som mennesker gjør noe godt for andre mennesker. Men han ønsker ikke å fremstå som noen helgen: ”Jeg gir disse pengene fordi det gjør meg selv glad. Når man lever i Norge har man en trygghet rundt oss som de mangler mange andre steder. Derfor mener jeg at det ikke er så viktig for meg å ha en dyr bil eller mye penger på konto. Det som gir meg lykke og gjør meg glad er å gjøre noe for andre.” Det er dette vi finner igjen i ordtaket: ”Den største glede du selv kan ha, er å gjøre andre glad.”

For de fattige i Burkina Faso betyr det ingen ting hva som er motivet for at vi hjelper dem. For dem er det viktigst hva vi faktisk gjør. Men for de første kristne var deres barmhjertige gjerninger og medmenneskelighet klart begrunnet ut fra Bibelen. Skal vi leve et rett kristent liv i dag, er det viktig at vi også viser medmenneskelighet og barmhjertighet mot andre, og at vi vet med oss selv hvorfor vi gjør det.

Bibelen nevner iallfall tre gode grunner til å vise medmenneskelighet mot andre, uansett hvem det er: 1. Å etterfølge Jesus – 2. Å lyde Jesus – 3. Å tjene Jesus

1. Å etterfølge Jesus

I jula hører vi om at Gud ble menneske. Det viser oss at Gud elsker mennesker. Ikke bare de snille og gode, men også de onde og vrange. Ikke bare de som er rundt oss, men også de som er langt borte. Gud ble menneske i Jesus Kristus. Jesus ble som en av oss for å hjelpe oss. ”Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde: For deres skyld ble han fattig da han var rik, for at dere skulle bli rike ved hans fattigdom.” (2 Kor 8,9) Gud ble menneske. Jesus ble født i en stall, lagt i en krybbe. Han ble fattig for å hjelpe oss. Kaller vi oss kristne, må vi følge Jesu eksempel. ”Den som sier at han er i ham, må leve slik Jesus levde.” (1 Joh 2,6)

Nettopp i jula er det viktig å etterfølge Jesu eksempel.

· Kjemp mot materialisme og selvopptatthet.

· Gi gjerne gode gaver for å glede andre.

· Gi også til dem som arbeider spesielt blant de fattige.

· Kjøp blomster som en oppmuntring til noen som trenger det.

· Skriv brev og kort med en varm hilsen til andre.

· Ønsk ikke bare folk God Jul, men ønsk dem Guds rike velsignelse over høytiden og livet fremover.

2. Å lyde Jesus

”De fattige har dere alltid hos dere” (Joh 12,8), sa Jesus. Og gjentatte ganger oppfordret han til å gjøre godt mot andre. ”Elsk deres fiender, gjør godt og lån bort uten å vente noe igjen. … Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig.” (Luk 6,35-36) For å tydeliggjøre hvor langt hjelpen vår skal gå, fortalte Jesus lignelsen om den barmhjertige samaritan, han som til og med betalte ekstra for å hjelpe en som tilhørte fiendefolket. Samtidig advarte Jesus mot å bli for bundet til penger og materielle verdier. Vi skal ikke samle oss skatte her på jorden, men samle skatter i himmelen ved å bruke våre penger for å hjelpe andre. Det er vel verdt å huske på i jula.

3. Å tjene Jesus

”Det dere gjorde mot en av disse minste brødre, gjorde dere mot meg” (Matt 25,40), sier Jesus. En sann kristen medmenneskelighet er altså å tjene andre mennesker fordi vi vet at vi på den måten dypest sett tjener Jesus.

I det gamle Hellas og Roma var det selvsagt mange hedninger som viste medmenneskelighet og hjalp andre. Man var jo medborgere av samme by og samme land. Men historikere har pekt på at de første kristne hadde en ekstra motivasjon. Ved å tjene andre, tjente de Kristus selv. Det så Kristus i sin neste. Det samme sa Mor Theresa om hvorfor hun tok seg av de spedalske og døende i Calcuttas slum: ”Det er alltid en fare for at vi kan bli sosialarbeidere og ikke noe mer, eller bare gjøre arbeidet for arbeidets egen skyld. Det er en fare hvis vi glemmer hvem vi gjør det for. Vårt arbeid er bare uttrykk for vår kjærlighet til Kristus.”

I et ordtak heter det at ”Utakk er verdens lønn”. Det er ikke alltid at du får den takk og ros du fortjener for det gode du gjør. Det er beklagelig. Men ikke bli for opptatt av slikt. Se det heller slik at det gode du gjør mot andre, gjør du for å tjene Jesus, av kjærlighet til ham.

Helt sien Jesu tid har de kristne prøvd å etterleve hans formaning om å tjene andre, spesielt de svakeste og fattigste i samfunnet. De tidlige kristne organiserte fellesmåltider og samlet inn penger til omsorg for fattige, enker og foreldreløse. De hjalp fanger og reisende, og de sørget for mat og husrom til alle som led nød. Da kristendommen ble anerkjent av keiserne, bestemte kirken at det skulle bygges hospital i alle byer. Et kirkemøte formante de kristne til å bygge herberger for reisende, fattighus og barnehjem. Dette var viktig for en kirke som ville etterligne Kristus og tjene Gud. Mye av pengene til å bygge dette kom fra kirken og de kristne. Derfor ble disse ofte bygget ved siden av kirker og klostre.

La meg til slutt fortelle om Johannes Almissegiveren, leder for kirken i Alexandria på 600-tallet. Han kom fra en rik familie, men brukte sine penger for å hjelpe de fattige etter at hans kone og barn døde. Hans gode gjerninger ble kjent, og han ble utnevnt til patriark i Alexandria. I denne stillingen gjorde Johannes alt han kunne for å beskytte de undertrykte: Han ga kjøpmennene beskjed om å bruke korrekt mål og vekt. Han forbød sine embetsmenn å ta imot gaver. Han delte ut fra kirkens skattkammer til sykehus og klostre. Inntektene han fikk som patriark, ga han videre til de fattige. Han ga beskyttelse til flyktninger, og mer til.

En gang var det en voldsom hungersnød. Som vanlig delte hans medhjelpere ut penger til de trengende. Da så de noen fattige kvinner, utmattet av sult. De hadde måttet stå opp fra barselsengen for å få tak i noe penger selv om de hadde magesmerter og led fryktelig. Da Johannes Almissegiver fikk høre dette, bygde han sju fødestuer. I hver av dem skulle det være 40 senger. Kvinnene som var her, skulle få hvile rolig sju hele dager etter nedkomsten. Når de dro hjem, skulle de få med seg litt penger for å klare seg den første tiden etterpå.

Det handler om å etterfølge Jesu eksempel. Det handler om å lyde Jesu ord. Det handler om å tjene Jesus. Å gjøre det, er sann, kristen medmenneskelighet. Da kan vi feire en god jul!

-----------

Ønsker du å gi en tilbakemelding på denne talen, kan du sende det til frikirken@halden.net