16. søndag etter pinse, 4.9.2005                                                                    Dagfinn Stærk

På valg (1 Kong 17,8-16)

 

For tiden er det en intens valgkamp. Spørsmålet er hvem som skal styre vårt land. Samtidig står vi overfor et enda viktigere valg: Hvem skal styre våre liv? Og hvilke verdier skal styre oss? I teksten møter vi tre personer som lærer oss viktige ting om hvilke verdier vi må velge.

 

Elia – tro

”Uten tro er det umulig å behage Gud.” (Hebr 11,6) Hva vil det så si å tro på Gud? For mange betyr det bare at ”det er nok sant”. For Elia betydde det også noe mer.

 

- Lydighet. Elias tro viste seg i at han gjorde det Gud ba ham om. På Guds befaling gikk Elia til kong Akab og sa: ”De første årene skal det verken komme dugg eller regn uten på mitt ord.” (V. 1) Elia trodde at Gud talte sant om dette. Derfor var han også lydig og våget å gå til kong Akab med en slik beskjed.

 

- Tillit. Elias tro viste seg også i tillit til Gud. Når Gud sa han ville hjelpe, hadde Elia tillit til at Gud ville hjelpe. Først fikk han beskjed om å dra til Kritdalen der han skulle drikke vann av bekken og få brød og kjøtt av ravnene. Dette hørtes ikke sannsynlig ut, men Elia hadde tillit til Gud, og ”Han gikk til Krit-dalen, øst for Jordan, og gav seg til der.” (V. 5)

 

Da elven tørker inn, fikk han beskjed om å dra ut av Israel og nord til byen Sarepta. ”Jeg har sagt fra til en enke som bor der, at hun skal sørge for mat til deg. Elia drog av sted til Sarepta.” (V. 9b-10a) Elia hadde tillit til at Gud ville hjelpe ham. Derfor dro han av gårde. Senere hører vi også om hvordan Elia sto fram på Karmelfjellet og ba Gud sende ild fra himmelen over offeret på alteret. Elia ba i tillit til at Gud ville svare – og foran øynene på 850 hedenske profeter, sendte Gud ild fra himmelen – slik profeten Elia hadde bedt om.

 

”Ha tro til Gud.” (Mark 11,22) Mange er bekymret for hvordan vi skal nå den yngre generasjon. Det er en stor utfordring. Men bli ikke mismodige. Ha isteden tro til Gud. Derfor har vi satset på barne- og ungdomsarbeider, på søndagsskolen og ungdomskafé. På dagens søndagsskole (med oppstart av Promiseland) har vi sett at når vi våger i tro til Gud, så velsigner han. Gud sørger for oss.

 

Den fattige enken – barmhjertighet

I Sarepta måtte det ha vært noen rike som hadde mat, og også noen fiskere. Men Gud brukte en annen for å hjelpe Elia. ”Jeg har sagt fra til en enke som bor der, at hun skal sørge for mat til deg.” (V. 9) En enke, som ikke hadde noen mann som kunne arbeide og tjene til livets opphold. En fattig enke, som ikke hadde kapital å tære på. En som regnet med å ha bare ett måltid igjen å spise før hun og sønnen spiste. Men da Gud allikevel ba henne dele med profeten, gjorde hun det. ”Da gikk hun og gjorde som Elia hadde sagt.” (V. 15)

 

En gammel kone på Hønefoss lå til sengs i en gammelt, fattigslig hus. Men hun ga meg 100 kroner og sa: ”Ta dette og send det til disse fattige i Afrika!” Virkelig barmhjertighet lærer vi sjelden av de rike, men oftere av de fattige. Jesus tok også fram en fattig enke som et eksempel på gavmildhet, hun som la sine to siste småmynter i tempelkisten.

 

Vi skal elske vår neste som oss selv. Alle er enige i det. Men tenk etter selv:

Ø      Har du noe å gi til de fattige når dine egne regninger hoper seg opp?

Ø      Har du tid til å hjelpe andre når du allerede er travelt opptatt?

Ø      Har du noe i huset du kan dele med andre i dag til en middag eller kopp kaffe?

Skal du ha utført en oppgave, bør du spørre noen som har det travelt fra før. De som har god tid, vil ofte svare at de ikke rekker mer. Den fattige enken i Sarepta var den som hadde minst å hjelpe Elia med. Men hun hjalp og viste barmhjertighet. Hun kan være et eksempel for oss.

 

Gud – trygghet

Historien om Elia begynner med kong Akabs frafall fra Gud. ”Akab, sønn av Omri, gjorde det som var ondt i Herrens øyne, enda mer enn noen av dem som hadde vært før ham.” (16,30) Hans hedenske dronning, Jesabel, fikk ham til å dyrke fruktbarhetsgudene Ba’al og Astarte. Akab og Jesabel bygde et tempel for dem. Istedenfor å be Gud velsigne kornet som ble sådd, ba de om Ba’als hjelp, og de takket Ba’al for avlingene.

 

Hva gjorde så Gud? Vred han seg urolig i hendene og sa ”Nei, nå vet jeg sannelig ikke hva jeg skal gjøre. Dette her var ille.”? Nei, hos Gud er det alltid trygghet. Gud har kontrollen.

Ø      Da Akab og Jesabel fikk israelittene til å sette sin lit til Ba’al og Astarte for at de skulle hjelpe dem med avlingen, sendte Gud profeten Elia. Regnet stoppet og avlingene tørket.

Ø      Da Elia ble ettersøkt, sendte Gud ham til enken i Sarepta hvor han kunne være i skjul.

Ø      Da avgudsdyrkelsen ikke stoppet, utfordret Elia dem til duell på Karmel. På hans bønn viste Gud hvem som var sterkest og sendte ild fra himmelen.

Ø      Da Elia ble motløs, ga Gud ham Elisja som medarbeider og etterfølger.

 

Når djevelen utretter onde ting i vår verden, blir ikke Gud heller i dag urolig og engstelig, vrir hendene i fortvilelse og spør ”Hvordan skal jeg takle dette? Hva skal jeg gjøre nå?” Nei, hos Gud er trygghet. Han har kontrollen. Uansett motstand vil han lede denne verden mot det han har lovet: ”En ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.” (2 Pet 3,13)

 

Henrik Ibsen sa: Den sterkeste mann i verden det er han som står mest alene.

Bibelen sier: Den tryggeste mann og kvinne i verden, er den som står sammen med Gud.

”For meg er du blitt en borg, en tilflukt på nødens dag. Jeg vil synge for deg, min styrke; for Gud er min faste borg, min Gud som viser miskunn. (Sal 59,17-18)

 

Dr. Einar Lundby fikk en gang beskjed fra Gud om å gå ut i skogen en mørk kveld og synge. Lundby lurte på hva Gud mente med dette. Men han gikk ut og sang ”Velt alle dine veier og all din hjertesorg på ham som evig eier den hele himlens borg.” Lenge etterpå fikk han vite at der i skogen stod en mann like ved som følte at livet var tomt og meningsløst. Den kvelden fikk mannen kaste over på den gode Gud all sin hjertesorg. Denne salmen av Paul Gerhardt er skrevet slik at første ord i hvert vers blir Salme 37,5 i gammel oversettelse: Velt på Herren din vei og håp på Ham, Han skal det gjør.  

Vei har du alle steder,

og hjelp i all vår trang.

Velsignelser du spreder

og lys på all din gang

Din vilje ingen hindrer,

din omhu blir ei trett

Før gledesstråler tindrer

i øyne som har grett.

 

Og om alt Satans rike

vil stride Gud imot,

Skal Herren aldri svike,

han trår det under fot

Det gode han vil sende

og det som er hans mål

Det skal så sikkert hende, når bare vi gir tål.

 

Han dryger vel til tider

Og venter med sin trøst,

Er skjult for den som lider,

Og tier med sin røst,

Som om han i sitt hjerte

Var vendt en annen vei,

Og ikke så din smerte

Og ikke enset deg.