Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Laxegt. 3, 1772 Halden, 69 18 23 79, frikirken@halden.net
Tilbale til hovedsiden for prekener
11. søndag etter pinse, 31.7.2005
Men Paulus ønsket
også å forhindre at de led ondt. Det er ikke lett å gå fra en bedre middag
bort til TV og se reportasje om sultkatastrofen i Niger. Vi blir fortvilet over
at de holder på å sulte i hjel og iler kanskje til banken for å sende penger
for å hjelpe. Vi klarer ikke å kose oss med vår egen mat hvis ikke vi gjør
noe for å hjelpe dem som sulter. ”Jeg
har en stor sorg i hjertet, noe som alltid piner meg. Jeg skulle selv gjerne være
forbannet og skilt fra Kristus, var det bare til hjelp for mine brødre og
landsmenn.” (9,2-3)
Et bordvers lyder: ”Herre,
din jord bærer mat nok til alle. Takk for den delen du vil vi skal ha. Lær oss
å dekke et langbord i verden, som alle kan reise seg mette fra. Amen.”
Guds rike er også som en stor fest, med mat og drikke i overflod til alle som
kommer. Men da må de altså komme. De må høre evangeliet. Ta imot det. Tro
det. Vi kan ikke slå oss selv til ro når vi ser alle som sulter og ikke har
tatt imot Guds kjærlighet, nåde og tilgivelse.
Hvilken byrde blir
ikke mindre av å ta den med til Jesus? Ja, hvilken byrde blir heller større av
å ta den med til ham? Jo, smerten over de ufrelste, de som sier nei og de som
ikke er nådd med evangeliet. Dess nærmere Jesu hjerte vi lever, dess større
blir nøden for de unådde. Dess fjernere vi i perioder måtte leve fra Gud,
dess mindre bry har vi med de ufrelste.
Vi reagerer når
menneskerettigheter brytes. Men den fremste menneskerett av alle er å høre
evangeliet. Og den som først av alt har rett til å få høre det, er Israel, jødefolket.
Det er om dem Paulus her spesielt skriver. Israel er stadig i fokus i dag. Som
regel er det negative nyheter om selvmordsbombere eller aksjoner mot
palestinere. Blant kristne møter jeg særlig to reaksjoner i forhold til
Israel:
ü
”Stakkars
Israel. Får de aldri fred? De er Guds utvalgte folk, Guds egen øyesten. Vi må
velsigne Israel. De har retten på si side. Gud har gitt dem løfte om landet de
bor i. Stakkars Israel som ikke får leve i landet sitt i fred.”
ü
”Nå
må Israel gi seg. De må følge lov og rett i verden. Fra å være et forfulgt
folk, har de blitt en stat som forfølger andre og undertrykker de stakkars
palestinerne. Vi kan ikke tillate at Israel gjør som de vil, men må stoppe
deres ondsinnede handlinger.”
Men i dag skal vi
stoppe ved dette: Hva er det dypeste problem i Israel? Ikke palestinerne, ei
heller Sharon. Men de er i moralsk og åndelig krise fordi de ikke har tatt imot
Guds frelse.
·
De aller fleste jøder er
sekulariserte og praktiserer ikke sin religion i særlig grad.
·
New Age-festivaler har
stor oppslutning i Israel, særlig blant ungdommer.
·
Det er ganske vanlig at
israelske ungdommer tar ett års fri og drar til India som en del av sin åndelige
søken, og særlig til området der Dalai Lama holder til.
·
Årlig foretas det 40.000
aborter i Israel, tre ganger så mange som i Norge.
”Av
hele mitt hjerte ønsker jeg og ber til Gud at de må bli frelst.”
(10,1) Dette ønsket må vi også ha for Israel. Dette gjelder selvsagt også
palestinerne. Frikirkens Israels- og Ytremisjon støtter arbeid blant dem begge.
Men det begynner med Israel. Og den største nøden er altså – ”at
de må bli frelst.” Derfor dro Paulus på sine reiser for å overbevise
alle – men først og fremst jødene – om at de måtte vende om til Jesus.
Ja, særlig for jødene ville han gjøre hva som helst for å føre dem til tro.
”Jeg skulle selv gjerne være forbannet
og skilt fra Kristus, var det bare til hjelp for mine brødre og landsmenn.”
(9,3)
Situasjonen for
sine landsmenn plaget Paulus. Det ga ham hjertesorg – og sikkert mange tårer.
Det gjorde det iallfall for Jesus. ”Da
han kom nærmere og så byen, gråt han over den
og sa: Om også du på denne dagen hadde
forstått hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for dine øyne.” (Luk
19,41-42) Kjenner du deg igjen? Noen du er glad i, gir deg hjertesorg, og du må
felle tårer for dem. De ser ikke ut til å forstå hva som er best for dem.
Mange ting kan gi oss hjertesorg, men Paulus peker her på det som aller mest
plaget ham med jødefolket: ”Av
hele mitt hjerte ønsker jeg og ber til Gud at de må bli frelst.” (10,1)
Det var problemer i Israel den gangen også. Men deres aller, aller største
problem var dette: ”De kjenner ikke Guds rettferdighet, men vil bygge opp sin egen
rettferdighet, og derfor har de ikke bøyd seg under rettferdigheten fra Gud.”
(10,3)
Det er ikke noe
ukjent i Norge i dag heller, å bygge opp sin egen rettferdighet. Gjøre så
godt man kan – og gjerne håpe at Gud kan vise overbærenhet mot resten. Ikke
bøye seg under Gud. Ikke ta imot Jesus Kristus som sin frelser og overgi seg
til ham.
Vi har vårt land.
Vår by. Vårt nabolag. Vår arbeidsplass. Noen er ugudelige og slemme. De
fleste er skikkelige og snille. En del er likegyldige med tro og liv. Men angår
det oss? Det var en stor sorg for Paulus. Jesus gråt. Kanskje du også har
gjort det. Men tårer kan stoppe, for vi kan bli vant så med det. Sultne barn på
TV påvirker oss – men mest til å begynne med. Slik kan også vi bli så vant
til alle dem som ikke tror at vi slutter å tenke på deres frelse.
Vi har et gledens budskap å dele med andre. Det må være det bærende i vår tro, våre samlinger og det vi formidler til andre. ”Med glede skal dere takke Faderen, som satte dere i stand til å få del i den arven de hellige får i lyset.” (Kol 1,12) Samtidig må sorgen over de som ikke tar imot, ligge i vårt bakhode. Vi gleder oss over evangeliet, men gråter over dem som ikke tar imot det.
Be. Be for dine kollegaer, naboer og venner. ”Jeg … ber til Gud at de må bli frelst.” (10,1) De må reddes fra fangenskap i synd, fra Guds dom. De må reddes til Guds rike, til å bli Guds barn. ”Han har fridd oss ut av mørkets makt og satt oss over i sin elskede Sønns rike. Og i ham har vi forløsningen, tilgivelse for syndene.” (Kol 1,13-14) Vi må be at flere må få oppleve dette. Kanskje du må be lenge, men gi ikke opp.
Det er fint å være med i menigheten. Et godt fellesskap. Positive verdier. Ting vi ønsker å gi videre til andre, ikke minst barna og de unge. Men vi ønsker også noe mer: At mennesker skal vende om til Jesus Kristus, få sine synder tilgitt og få det evige liv. At vi alle blir bevart i denne tro.
Synes oppgaven vanskelig, så husk dette: Jesus kan.
ð Du kan ikke frelse noen – men Jesus kan frelse dem.
ð Du kan ikke overtale noen til å bli kristen – men Jesus kan skape tro hos dem.
ð
Mennesker rundt deg kan synes upåvirkelige – men Jesus kan
forandre dem.
------------
Ønsker du å gi en tilbakemelding på denne talen, kan du sende det til frikirken@halden.net