Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Laxegt. 3, 1772 Halden, 69 18 23 79, frikirken@halden.net

4. søndag etter pinse, 12.6.2005 Dagfinn Stærk

Vend om til Herren (Hos 14,2-5)

Teksten taler om det sentrale i den kristne tro, å vende om til Gud så vi kan bli frelst. Hovedinnholdet kommer enda klarere fram hvis vi tar bort noen ord og beholder det viktigste. ”Din synd har ført deg til fall. – Vend om til Herren og si: Tilgi all vår skyld – Så vil vi bringe deg lovsang med våre lepper. – Assur kan ikke hjelpe opp. – Ikke lenger si: Vår gud! til det våre hender har gjort. – Hos deg finner farløse miskunn. – Jeg vil lege deres frafall, og jeg vil elske dem av hjertet. – Min vrede har vendt seg fra dem.”

”Din synd har ført deg til fall.”

En stor del av folket hadde sluttet å tilbe Gud. Landet var truet av stormakten Assyria og var i en vanskelig situasjon. Hosea sier at årsaken til landets problemer er at de har syndet. Han advarer dem med at det vil gå helt galt hvis de nå ikke vender om til Gud. Synd = å bomme på målet, men også: å falle. Ikke bare snuble, men å falle og ikke kunne reise seg opp igjen.

Vi forventer at veiene er godt skiltet. Der det er fare på veien, må det også være skilt som opplyser om det. Noe annet er kritikkverdig. Budene er slike fareskilt for oss. De sier klart fra at det går oss galt hvis vi lever i synd og ikke vender om til Gud. Hosea sier folket har fått problemer fordi de har oversett Guds fareskilt.

”Vend om til Herren.”

Omvendelse er å vende seg fra noe og til noe. Fra synden og til Gud. Det er å foreta en snuoperasjon. Det er ikke å si: ”Nå skal jeg ta meg sammen. – Nå skal alt bli bedre.” Men det er å erkjenne sitt fall og vende oss til Gud for å be om hjelp. Mange lurer på hvordan man egentlig blir kristen. Hva må de gjøre? Jo, de må vende seg til Herren. Erkjenne at de ikke kan frelse seg selv. Men også å ha tillit til at Gud kan hjelpe dem.

”Vend om til Herren og si: Tilgi all vår skyld!”

Å bli en kristen, er mer enn bare ha den tanken at Gud finnes og at Jesus levde. Det er å angre det gale vi har gjort og bekjenne det som synd mot Gud.

ü Før sa vi ”Det er de andres feil”, men nå ”Det er min skyld”.

ü Før sa vi ”Ingen av oss er fullkomne”, men nå ”Jeg har syndet”.

Stadig blir noen dømt i rettssaker, men svært sjelden erkjenner noen straffeskyld ved starten av rettssaken. Noen gjør det etter hvert, men først når bevisene blir for overveldende. Men vi må vende om og erkjenne vår skyld, slik David gjorde: ”Da bekjente jeg min synd for deg og dekket ikke over min skyld. Jeg sa: «Nå vil jeg bekjenne mine synder for Herren.»” (Sal 32,5)

· Synderinnen ved Jesu føtter gråt over sine synder.

· Tolleren i templet angret det gale han hadde gjort.

Det er om slike at Jesus sier: ”Salige er de som er fattige i seg selv, for himmelriket er deres.” (Matt 5,3)

”Vend om til Herren og si: Vi vil bringe deg lovsang med våre lepper!”

Mange ønsker seg ”gla’kristendom”. Bibelen taler også om dette, men kanskje på en annen måte enn folk flest tenker seg det. Ekte gla’kristendom kommer ikke ved overflatisk å bare være opptatt av det positive, men er en følge av anger og omvendelse til Herren. Jo større anger og dypere syndserkjennelse, jo større glede over tilgivelsen. Da blir det ekte lovsang og tilbedelse for hvem Gud er og hva han har gjort mot oss. ”Jeg lover og priser deg, Herre; for du dro meg opp fra dypet.”

”Vend om til Herren og si: Assur kan ikke hjelpe oss. Vi vil ikke lenger si: Vår gud! til det våre hender har gjort.”

Assur – Assyria – var den truende stormakten det gjaldt å holde seg inne med. Men mer de søkte støtte hos Assyria, mer ble de også påvirket av de gudene de dyrket der. Israel var imidlertid en spesiell nasjon og skulle ikke være politisk eller religiøs værhane. Først og fremst skulle de stole på Gud. Derfor måtte de slutte å være opptatt av hvem som hadde de største hærene eller de flotteste gudestatuene.

Også i dag er det en fristelse å bli for opptatt av det mektige og flotte, og det som er populært i tiden. Slikt må vi vende oss ifra. TV og ukebladene fokuserer på penger, makt, skjønnhet og forbruk. Men vi må isteden fokusere på Gud. Luther forklarer det 1. bud slik: ”Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og stole fullt og fast på ham.”

En del lurer på hva de må tro for å kunne være kristne. Hvilke bud må de godta og hvilke sannheter må de akseptere? Kort svart kan vi si at de må gjøre dette ene: Vende seg til Gud og stole på ham av hele sitt hjerte. Ha tillit til Gud og hans ord. La det være det viktigste og største i livet. Overgi sitt liv og sin fremtid i Guds hender. Alle andre ting følger naturlig etter dette.

”Vend om til Herren og si: Hos deg finner farløse miskunn!”

Enker og farløse stod svakt i det jødiske samfunn. De hadde ingen til å forsørge seg og beskytte seg. Derfor formanes det stadig til å vise omsorg overfor slike. De var uten trygghet og sikkerhet i samfunnet. Men Gud tok seg av dem. Han tar seg nemlig av de hjelpeløse. ”Jeg er hjelpeløs og fattig, men Herren har omsorg for meg.” (Sal 40,18)

Kristendom er ikke noe for dem som vil klare seg selv og ordne opp i egne saker. Vi skal ikke gjøre oss svakere enn vi er, men erkjenne egen begrensning. Jeg kan skifte dekk og fylle spylevæske på bilen. Men jeg erkjenner min begrensning og forsøker ikke å reparere bilen. Det overlater jeg til dem som kan slikt. Jeg kan snekre sammen noen planker i kjelleren, men ikke innrede noe nytt rom, og langt fra bygge et hus. Jeg innser min begrensning. Slik gjør jeg det også overfor Gud. Jeg vet jeg trenger Guds nåde og tilgivelse. Og Gud har sagt at han nettopp vil hjelpe dem som erkjenner sin begrensning og isteden vender seg til ham for å få hjelp.

Guds løfter når vi vender om:

”Jeg vil lege deres frafall, og jeg vil elske dem av hjertet. Min vrede har vendt seg fra dem.”

Vend om til Herren. Ikke på måfå og i det uvisse. Gud har lovet å tilgi, å hjelpe, å elske oss. Når muslimene vender seg til Allah, kan de aldri ha visshet om hans barmhjertighet, men bare et håp. Men Gud har gitt oss sikre løfter. ”Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn.” (1 Joh 5,13) Slipper jeg pennen min, vet jeg den vil falle ned. Jeg vet tyngdeloven er til å stole på. Slik vet vi også hva som vil skje hvis vi vender om fra våre synder og vender oss til Gud. Vi blir tatt imot. Vi blir elsket. Vi får tilgivelse. Vi får evig liv. Det gjelder i dag – slik det gjaldt da Hosea talte om det for 2.700 år siden.

------------

Ønsker du å gi en tilbakemelding på denne talen, kan du sende det til frikirken@halden.net