Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Laxegt. 3, 1772 Halden, 69 18 23 79, frikirken@halden.net

1. søndag etter påske, 3.4.2005 Dagfinn Stærk

Kristen med god grunn (Joh 20,19-31)

Noen nonner på et barnehjem i Midt-Østen gikk tom for bensin på bilen sin. De fant da fram en potte, gikk til nærmeste bensinstasjon, fikk tak i et par liter bensin, gikk tilbake til bilen og helte innholdet på tanken. Da kom en arabisk oljesjeik kjørende, rullet ned vinduet og sa: ”Jeg er riktignok uenig i deres religion, men jeg beundrer deres tro!”

Det er kanskje slik mange tenker seg det. Kristne har en sterk tro på noe som virker helt urimelig. De lar seg kanskje lett lure til å tro på urimelige påstander? Eller de har – som noen forskere nå hevder – et ekstra religiøst gen. Bibelen sier imidlertid ikke at de første kristne trodde fordi de hadde spesielle anlegg for det. Ei heller at de var spesielt lettlurte. Tvert om.

Nylig kom jeg over en bok av Stefan Gustavsson: ”Kristen med god grunn”. Å være kristen, er ikke å bevege seg på tynn is. Tvert om. Kristne er noe vi kan være med god grunn.

Kristen med god grunn: Disiplenes tvil

Det styrker Bibelens troverdighet at den så åpent skriver at flere hadde vanskelig for å tro.

Ø Maria og de andre kvinnene ved graven hadde ikke forventet at Jesus levde. Derfor hadde de med seg salver man brukte ved begravelser.

Ø Disiplene hadde ikke forventet at Jesus levde. Deres tidligere tro var nå forsvunnet. De var overbevist om at Jesus var død og borte for bestandig.

Ø Tomas hørte de andre begeistret fortelle at Jesus var oppstått. Men han kunne ikke uten videre tro på deres historie. ”Dersom jeg ikke får se naglemerket i hendene hans og får legge fingeren i det og stikke hånden i hans side, vil jeg ikke tro.” (V. 25)

Tomas har fått et urettferdig rykte som ”Tvileren Tomas”. Det var bare i én uke at han tvilte, fra de andre fortalte om Jesu oppstandelse og til han uken etterpå selv møtte Jesus. En uke. Ikke mer. Han tvilte fordi han hadde den samme innstilling som foreningen ”Skepsis”.

· ”Foreningen SKEPSIS har som formål å være et kritisk korrektiv til det fantastiske.”

· ”Kritisk undersøkelse av det uforklarlige, utrolige og marginale.”

Også kristne er med her. For kristen tro og sunn skepsis er ikke motsetninger. Tvert imot bør vi som kristne være skeptiske til mange løse påstander som av og til serveres som ”bevist” eller ”vitenskapelige undersøkelser”. Men samtidig må vi våge å bekjenne en tro når vi ser at argumentene er overbevisende. Kristen med god grunn.

En del tviler på den kristne tro og Jesu oppstandelse. Men det finnes tre typer tvilere:

ð De som dyrker sin tvil. De ønsker ikke å komme lenger, men er tvilende av prinsipp.

ð De som strever med sin tvil. De er ikke motstandere av en kristen tro, men synes mange ting er vanskelige å forstå og som hindrer dem i å tro. Det er kanskje om disse at Judas skriver: ”Dem som tviler, skal dere ha barmhjertighet med.” (Jud v. 20)

ð De som kjemper mot sin tvil. Dypest sett tror de. Samtidig kjenner de på tvilende tanker. Men de leser i Bibelen og hører forkynnelsen slik at troen stadig får overtaket.

Kristen med god grunn: Disiplenes tro

Thomas var skeptisk. Han tvilte. Men Thomas våget også å forlate sin skepsis. ”Min Herre og min Gud! sa Tomas.” (V. 28) Bevisene ble så overveldende for Tomas at han måtte tro.

· Han så Jesus selv, med egne øyne.

· Han snakket med Jesus. Hørte hans stemme.

· Han fikk muligheten til å kjenne på Jesu sår. Dette kunne ikke være noe synsbedrag.

Tomas og de andre disiplene avviste først Jesu oppstandelse, men måtte så tro på det. Denne troen forsvant ikke senere. Med tiden kan store opplevelser blekne og føles uvirkelige. Men disiplenes sterke tro på at Jesus levde, holdt seg livet ut. ”Vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.” (Apg 4,20) Nesten alle disiplene ble drept på grunn av sin tro på at Jesus levde og var Guds Sønn. De hadde flere ganger møtt Jesus som var oppstått fra de døde. Og hver dag erfarte de at Jesus fremdeles var sammen med dem.

Kristen med god grunn: De mange som møtte Jesus

”Deretter viste han seg for mer enn fem hundre brødre på én gang. Av dem lever de fleste, men noen er døde. Deretter viste han seg for Jakob.” (1 Kor 15,6-7) 500 som hadde sett Jesus. Av dem kanskje 400 som ennå levde og hvem som helst kunne spørre. Og så var det Jakob, Jesu bror. Sammen med resten av familien hadde han med makt villet ta Jesus med hjem fordi de mente han var gått fra vettet. Men nå trodde Jakob. Det samme gjorde en annen bror, Judas. Hvorfor? Som Tomas og de andre disiplene, hadde også de møtt den levende Jesus ansikt til ansikt.

Stadig kommer noen med påstand om at Jesu oppstandelse var diktet opp av disiplene, eller at kirken i ettertid forandret fortellingene om Jesus. Men det lot seg ikke gjøre. Det var for mange som selv hadde møtt Jesus. Dessuten ble beretningene om Jesus raskt skrevet av og spredt utover. Man kunne jo ikke endre på alle de tusener kopier som fantes rundt omkring.

Kristen med god grunn: Jesus iblant oss

”Disiplene (var) igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket; han stod midt iblant dem og sa: Fred være med dere.” (V. 26) Slik møtte de Jesus synlig. Men også etter Jesu himmelfart erfarte de at han var sammen med dem, slik Jesus hadde lovet: ”Hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.” (Matt 18,20) Og i Åpenbaringsboken presenterer presenterer Jesus seg slik: ”Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet.” (Åp 1,17-18)

Tomas hadde fornuftige argumenter mot at en død Jesus kunne bli levende. Men hans eget møte med Jesus overbeviste ham. ”Min Herre og min Gud!” (V. 28) Den levende Jesus kommer også til oss. Med god grunn er jeg kristen fordi det virker mest overbevisende å tro at Bibelen taler sant. Men det skyldes også at jeg har møtt Jesus. Ja, jeg møter ham hver dag og erfarer hans nærvær. ”Salige er de som ikke ser og likevel tror.” (V. 29)

Om jeg har et religiøst gen i meg, vet jeg ikke. Men jeg er ganske skeptisk av meg og liker å undersøke ting nøye. Nettopp derfor føler jeg meg trygg i min tro. Jeg ser nemlig så mange gode grunner til å tro det Bibelen sier, og å tro på Jesus Kristus som Guds Sønn og min frelser. ”Jesus gjorde også mange andre tegn for disiplenes øyne, som det ikke er skrevet om i denne boken. Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.” (V. 30-31)

Derfor står jeg her søndag etter søndag. For at du skal tro. For å gi deg gode grunner til å tro på Bibelens ord. For at du selv skal få møte Jesus Kristus, den levende. Ved å tro på ham og overgi ditt liv til ham, får du tilgivelse for dine synder og et evig liv. Jesu ord til Tomas blir et ord til oss alle: ”Vær ikke vantro, men troende.” (V. 27) Kristen, det kan du nemlig være med god grunn.

------------

Ønsker du å gi en tilbakemelding på denne talen, kan du sende det til frikirken@halden.net