Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Laxegt. 3, 1772 Halden, 69 18 23 79, frikirken@halden.net
Tilbale til hovedsiden for prekener
Langfredag 25.3.2005
Noen hadde skrevet
på en plakat: “Jesus er svaret.” Men
under hadde noen skriblet: “Hva er spørsmålet?”
Slik kan vi også si: ”Jesus er løsningen.”
Men: ”Hva er problemet?”
Vårt problem det
samme som Peters: svik. Svik mot sannheten, det gode, vår neste, Gud. Vi skulle
vært frimodige og ivrige som kristne, men oppdager at vi blir passive,
unnfallende og feige. Vi hadde tenkt å være snille, blide, hyggelige,
selvoppofrende og gode. En del ganger gjør vi ganske bra ting. Men altfor ofte
ser vi oss tilbake med skamfølelse på at vi ikke gjorde som vi hadde tenkt.
Var sure istedenfor blide. Svarte irritert der vi skulle vært høflige. Tenkte
på oss selv der vi skulle tenkt på andre. Var feige der vi hadde tenkt å være
modige.
Men det er ikke
bare Peter vi gjenkjenner oss i langfredag.
Ø
Pilatus
er mer opptatt av å gjøre som folkemengden ønsker enn å gjøre det som er
rett.
Ø
Disiplene
ble redde og flyktet fra Jesus da han trengte dem mest.
Ø
Judas
tenkte at mange penger var det viktigste han kunne ha her i livet.
Alle vet de ikke er fullkomne, men kan svikte. Men Bibelen lærer oss at dette er synd mot Gud. Denne synden har fått makt over oss, og vi holdes fast som i en skruestikke. ”Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg avskyr, det gjør jeg. … Så er det i virkeligheten ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg. For jeg vet at i meg, det vil si slik jeg er i meg selv, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, og det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.” (Rom 7,15-19)
Vårt største problem er at dette har gjort at vi har kommet på kant med Gud. Gud ser nemlig ikke mellom fingrene med våre svik. Han stryker ikke uten videre bort våre synder, slik man tørker vekk kritt på tavla. Våre synder krenker Gud. Vi plager Gud på en slik måte at det vekker Guds ”vrede”, slik Bibelen beskriver det.
ü
”Med ditt harde og ubotferdige sinn samler du opp
vrede som skal komme over deg på vredens dag, når Gud åpenbarer sin
rettferdige dom.” (Rom 2,5)
ü
”Men de som bare tenker på
seg selv, som lar seg lede av uretten og er ulydige mot sannheten, har vrede og
harme i vente.” (Rom 2,8)
ü ”Guds vrede rammer de ulydige.” (Ef 5,6)
·
Hadde vi bare trengt mer
opplysning, kunne vi greid oss med Buddha som påstås å være spesielt
opplyst.
·
Hadde vi bare trengt mer
lydighet, kunne vi greid oss med Muhammed som talte om underkastelse under
Allahs vilje.
·
Men vi trengte også noe
mer, en frelser. Derfor kom Jesus. ”Vi har sett og
vitner om at Faderen har sendt Sønnen som verdens frelser.”
(1 Joh 4,14)
I Storbritannia og
USA var det lenge en tradisjon at hver landsby hadde en egen syndeeter.
Når noen døde, ble han satt på en krakk og skulle spise mat som var plassert
på den dødes bryst. Slik ”spiste” han den avdødes synd og tok han på seg
ansvaret for alt denne hadde gjort. Etterpå erklærte han fred over den døde
som han pantsatte sin egen sjel for.
Etter å ha blitt
slått, pisket og hånet, ble Jesus dømt til korsfestelse. Dette er en av de
mest brutale måter å drepe et menneske på. Hendene ble strekt ut og naglet
til en planke. Denne ble festet til en påle der føttene ble spikret fast.
Kroppen ville synke ned, men da føltes det som å bli kvalt. Derfor forsøkte
han å rette seg opp med føttene, men det skjedde også med stor smerte. Slik
kunne man henge i flere dager. Men Jesus døde allerede etter noen timer.
Vinterens snø kom
sent i år. Men da det hadde snødde en kveld og en natt, var det flott å se snøen
ligge som et hvitt teppe over hele byen. ”Om deres
synder er som purpur,skal de bli hvite som snø; om de er røde som
skarlagen, skal de bli hvite som ull.” (Jes 1,18)
Hvem er
hovedpersonen i påsken? Jesus? Gud? Ja, men vi kan også si: Hovedpersonen er oss.
”For
så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver
den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.” (Joh 3,16) Hvis noe virkelig står på spill, sier vi at vi setter himmel og jord
i bevegelse.
Ø
Et gullsmykke, arvet fra
mormor, som er forsvunnet.
Ø
Siste mutteren til
bilhjulet du holder på å skifte.
Ø
Minstemann som har blitt
borte 17. mai.
------------
Ønsker du å gi en tilbakemelding på denne talen, kan du sende det til frikirken@halden.net