Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Laxegt. 3, 1772 Halden, 69 18 23 79, frikirken@halden.net
Gudstjeneste Underveis 30.1.2005
Rembrandt opplevde stor suksess. Men så kom motgangen. Han mistet kona og tre barn. Hans kunstneriske anseelse sank. Kreditorene overtok alt han eide. På slutten av sitt liv malte han så hvordan den bortkomne sønn kom tilbake til sin far. Ikke lenger fylt av overmot, men en ydmyk tigger som ber sin far om nåde. Vi kan gjenkjenne malerens egen smertelige erkjennelse av nederlag. Men det gir også håp. Han kom til seg selv og til Gud.
Per Arne Dahl har gitt ut en bok med samme tittel som i
1979, ”Oss syndere imellom”. Den ble månedens bok i Bokklubben. Dahl
begrunner boka med at syndene våre blir ikke borte selv om vi slutter å snakke
om dem. ”Det er ingen automatikk i at
samvittigheten reagerer. Tvert imot har mange stor glede av å synde.
Baktalelse, misunnelse og overdreven nytelse blir som krydder i tilværelsen.
… Jeg er overbevist om at en dypere syndserkjennelse og kraftigere erfaring av
tilgivelsen primært gjør noe med vårt forhold til Gud. Men sekundært utløser
det mye kjærlighet. Og den som elsker mest har også størst livskvalitet.”
Paal-André Grinderud skrev i 1992 en bok hvor han fortalte
en hjerteskjærende beretning om å vokse opp med en alkoholisert mor. Nå har
han skrevet en ny bok, "Aldri mer alene". Her skriver han om forsoning
– med ens egen fortid og med mennesker som har gjort en vondt, levende som døde.
For sin egen del sier han at det var nødvendig å forsone seg med sin avdøde
mor, men det var ikke lett. ”Det
har tatt langt tid. Forsoningen har kommet etter 30 år. Neste fase blir
tilgivelsen. Jeg tror jeg har begynt på den fasen nå.”
Noen mennesker
klandrer alle andre for ting som gikk galt for dem. Foreldre, lærere,
samfunnet. De er fylt av bitterhet mot alle som har ødelagt deres liv. Men mens
de bebreider andre for deres ondskap, innser de ikke at de selv blir lik dem de
anklager. Slik kan bitterhet og ondskap gå fra generasjon til generasjon –
inntil noen innser hvor ødeleggende det er og forsoner seg med sin neste, både
de levende og avdøde. ”Det
har tatt langt tid. Forsoningen har kommet etter 30 år. Neste fase blir
tilgivelsen. Jeg tror jeg har begynt på den fasen nå.”
Men hvorfor vente så lenge? Det er bedre å ta det onde opp med roten før det
får feste seg og ødelegge oss? ”La
ingen bitter rot få vokse opp og volde skade.” (Hebr 12,15)
Broen Stari
Mostar ble bygget i 1566 og bandt sammen muslimer og kroater i de to
bydelene. Men under krigen i 1993 ble broen skutt i stykker for å ødelegge
enheten i byen. Den ødelagte broen ble et symbol på alt som hadde gått i
stykker i det tidligere Jugoslavia. Det var derfor en viktig symbolhandling da
broen ble gjenoppbygd og innviet i fjor. Slik vil også Gud at ikke bitterhet
skal ødelegge vårt forhold til andre. Isteden vil han gi kjærlighet så vi
kan bli forsonet med vår neste. ”Kle
dere i kjærlighet, som er det bånd som binder sammen.” (Kol 3,14) Guds
kjærlighet gjør at du kan bli forsonet med din neste og bli bundet sammen med
ham eller henne.
”Da kom han til seg selv …” (Luk 15,17) Lenge hadde han tenkt at det var faren og hjemmet som var problemet. Nå var han fri fra dem og kunne leve ut sin drøm om å være rik. Mens pengene stadig minket, fortsatte han å leve på drømmen om å være rik og stor kar. Først da han satt blant grisene, ribbet for alt, innså hvem han nå var. Han kom til seg selv. Så gikk han til faren ba han bare om å få arbeide som en vanlig gårdsgutt.
Det er godt å ha drømmer. Men mange har opplevd at livet ikke bli som de først hadde tenkt. Det ble ikke noe av ektefelle og barn. Karrieren forsvant. Helsa sviktet. Det skyldtes uheldige omstendigheter eller/og andres feil. Mange ble sittende fast i bitterhet og selvmedlidenhet. Det ble som et fengsel. Men veien til frihet går gjennom forsoning. Med Gud. Med vår neste. Med oss selv. ”Jeg har lært å nøye meg med det jeg har.” (Fil 4,9)
Det er ikke alltid lett å nøye seg med det vi har. Ei heller er det alltid lett å innse sin stilling og bare ta imot Guds nåde og kjærlighet. Paulus strevde. Noe plaget ham, noe han ikke ønsket skulle være der. Men da han forsonte seg med det, kunne han også åpne seg for Guds hjelp. ”Min nåde er nok for deg.” (2 Kor 12,9) Samtidig er dette noe av det vanskeligste mange gjør, å ta imot nåde og å tilgi seg selv.
Forsonet med Gud. Forsonet med vår neste. Forsonet med oss selv. Det handler om å komme til seg selv og til Gud. Blir du forsonet med ham, får du også kjærlighet til å forsone deg med din neste og hjelp til å forsone deg med deg selv.
Vi skal ta tid for bønn, forbønn og lystenning. Du kan tenne et lys og
ü Be om Guds tilgivelse. Fortell ham hvordan du har det og bekjenne dine synder for ham.
ü Be for noen du har et vanskelig forhold til. Nevn dem med navn og be Gud velsigne dem.
ü Ta til deg Guds nåde. Hvordan du enn har det, så tro det Gud sier: ”Min nåde er nok for deg.”
Det handler om dette: Å komme til seg selv – og å komme til Gud. Der vil du alltid bli tatt vel imot.
------------
Ønsker du å gi en tilbakemelding på denne talen, kan du sende det til frikirken@halden.net