Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Laxegt. 3, 1772 Halden, 69 18 23 79, frikirken@halden.net
Gudstjeneste Underveis 24.10.2004 Dagfinn Stærk
I dag er det FN-dagen. Ifølge en FN-undersøkelse, er Norge verdens beste land å bo i. Vi har høy levealder, utdannelse og inntekt, og god fordeling av rikdommen. Men også hos oss faller mange igjennom. Hvis Halden er som landsgjennomsnittet, så:
Ø Regnes 500 i Halden som fattige, dvs. de har hatt svært lav inntekt de siste tre årene.
Ø Er det 1000 oppringninger fra Halden til Kirkens SOS eller Mental Helses Hjelpetelefon. De ringer på grunnav ensomhet, angsts og depresjoner og vanskelige forhold til andre.
Ø Sier 2.860 haldensere om seg selv at de ikke er ”spesielt lykkelige”.
Ø Så har 3.500 i Halden alkoholproblemer innen sin nærmeste familie.
ü En rusmisbruker kan være mamma
ü En dresskledd forretningsmann kan være tungt deprimert og medisinert
ü En tigger kan være pappa
ü En gutt med schizofreni er alltid sønnen til noen
ü Ei jente med personlighetsforstyrrelse kan ha beste karakter fra universitetet
TV-aksjonen fikk inn over 150 millioner. Men målsettingen var også å skape et varmere og bedre samfunn. Derfor er det naturlig å spørre: Har vi fortsatt hjerterom for mennesker som strever? Finnene har sisu, svenskene kampanda, mens nordmennene tar et skippertak. Men Gud ber oss ikke bare ta skippertak, men ha det som god vane å vise omsorg for andre.
De første kristne ble kjennetegnet på hjerterom for mennesker som var vanskeligstilte og på omsorg for andre. NT nevner spesielt en kvinne som het Dorkas. Hun døde, men ble vekt til live igjen av Peter. Det står at hun ”gjorde mye godt og tok seg av de fattige.” (Apg 9,36) Å vise omsorg for andre, ble noe man forventet at alle kristne gjorde. Når nye ville bli kristne, ble deres liv undersøkt før de kunne døpes. Hadde de besøkt de syke? Hadde de gjort gode gjerninger? Slik fulgte de opp Jesu ord: ”Dere er verdens lys. … Slik skal også deres lys skinne for menneskene så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres Far i himmelen.” (Matt 5,14 og 16)
Har vi hjerterom for dem som har det vanskelig? Tar vi oss av de fattige og svake? Besøker vi de syke og ensomme? Gjør vi godt mot andre? Aller først vil jeg gi menigheten ros:
· Jeg er glad og stolt over at såpass mange meldte seg som bøssebærere til TV-aksjonen.
·
På Sangfest ved grensen fikk vi overrakt blomster fra noen som
har vært her alle ti gangene. På kortet som fulgte med, står det: Til
Frikirkens Sangfest ved grensen, som sprer lys og glede: Gratulerer med den
10-ende gangen/ Sangfesten ved grensen holder publikum fangen/ Time etter time
uten å knirke/ det klarer de ansvarlige og gjester i Halden Frikirke.
· Jeg vet om mange andre som også er takknemlige for det menigheten gjør. Foreldre som er glad for at de kan sende sine barn og ungdom hit, til mennesker som har tid og interesse for dem. Og jeg hører også mange takknemlige kommentarer når vi har formiddagstreff.
Flott! Stå på videre. Det er nemlig et stort behov i Halden for noen som har hjerterom for andre. TV-aksjonen ble kalt ”Hjerterom”. Bibelen sier: ”Sett mot i de motløse, ta dere av de svake.” (1 Tess 5,14) Jeg ønsker vi kan være kjent for dette: Frikirken setter mot i de motløse og tar seg av de svake. I Frikirken er det hjerterom for mennesker som har det vanskelig.
I Bibelen møter vi en menighet som hadde plass til mye, men lite plass til Jesus. Det var en menighet som fortsatte av gammel vane. De hadde nok bevart en tro på Jesus Kristus, men den var visst ikke så viktig lenger. Menigheten får en advarsel fra Jesus om at den er på gale veier. Samtidig får den en innbydelse til å fornye sitt hjerteforhold til Jesus. ”Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.” (Åpb 3,20) Jesus banker også på vår hjertedør. La det være hjerterom for Jesus.
Når de første kristne hadde stor omsorg for fattige, skyldtes det at de først hadde sluppet Jesus inn i sitt hjerte. Jesus sa det var to viktige bud: Elske Gud over alle ting og å elske vår neste som seg selv. Vi kan ikke gjøre det ene uten også å gjøre det andre. Når de kristne hjalp mennesker som hadde det vanskelig i livet, gjorde de det for å tjene Jesus. Det gjorde at de var villige til å strekke seg så langt overfor andre.
Jeg hører og leser stadig om mange som sier de har stor sans for Jesus, men liten sans for kirken. De er glad i Jesus, men lite glad i de kristne. De taler vel om Jesus, men kritiserer stadig vekk de kristne. Men Bibelen sier at den som har hjerterom for Jesus, også skal ha det for dem som tror på ham. De første kristne var opptatt av det. ”Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles. De solte sine eiendommer og annet gods og delte ut til alle etter som enhver trengte det.” (Apg 2,44-45) Folk sluttet ikke å eie ting, men de var villige til å dele av det når de så andre i menigheten trenge hjelp. NT oppfordrer os til dette gang på gang: ”La oss ha omtanke for hverandre.” (Hebr 10,24) ”Vær gode mot hverandre.” (Ef 4,32) Ønsker du å ha et godt forhold til Jesus Kristus, så pass også på at du har et godt forhold til andre kristne. Vær en del av menighetens fellesskap. Be for den.
Vi skuffer hverandre stadig vekk. Vi tar oss ikke alltid av godt nok mennesker som strever i livet. Vi elsker ikke alltid Jesus slik vi skulle. Vi viser ikke alltid god nok omsorg for andre i menigheten. Men hos Gud er det alltid hjerterom. Der er det plass nok. Om vi svikter, gjør ikke Gud det. Om vår omsorg er mangelfull, har Gud tilstrekkelig omsorg. ”Kan en kvinne glemme sitt diende barn og ikke ha ømhet for sønnen hun fødte? Og selv om en mor kan glemme, så vil jeg aldri glemme deg.” (Jes 49,15) ”Om far og mor forlater meg, vil Herren ta imot meg.” (Sal 27,10) Det er fortsatt hjerterom hos Gud.
------------
Ønsker du å gi en tilbakemelding på denne talen, kan du sende det til frikirken@halden.net