Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Laxegt. 3, 1772 Halden, 69 18 23 79, frikirken@halden.net

8. s. e. pinse, 25.7.2004                                                           Dagfinn Stærk

Gudsfrykt eller menneskefrykt (Matt 10,28-31)

Menneskefryktens farer

Vår store frykt: å bli avvist av andre. Vi frykter de skal kritisere oss, le av oss eller trekke seg bort fra oss. Men Bibelen sier vi ikke skal ha menneskefrykt. ”Den som frykter mennesker, setter feller for seg selv, men den som stoler på Herren, er trygg.” (Ordsp 29,25)

De ”fellene” menneskefrykten setter for oss, kan være:

¨      Frykt for å stå fram offentlig – ”Tenk om jeg dummer meg ut!”

¨      Frykt for å ta på oss ansvar – ”Tenk om jeg gjør noen feil!”

¨      Frykt for å hengi oss til andre mennesker og å elske dem – ”Tenk om de avviser meg!”

¨      Frykt for å si hva vi egentlig tror og mener – ”Tenk om de ikke er enige med meg!”

¨      Frykt for å gjøre det vi egentlig mener er rett – ”Tenk om jeg blir stående alene!”

Mange ønsker egentlig å være kristen og tro på Jesus, men de har et problem. De ønsker ikke at troen skal skille dem ut fra andre. For det er nettopp det mange opplever.  

Ø      Massemedia kritiserer ofte kristen tro og moral. Mange våger derfor ikke å si høyt at de er kristne. Særlig er man redd for å bli kalt fundamentalist, en som tar Bibelen på alvor.

Ø      Mange kristne ungdommer blir alene med kristentro og kirkegang i sin klasse og kameratflokk – og de føler seg dratt til ulike kanter.

Ø      Mange kristne har en ektefelle som ikke er kristen – og de synes det er vanskelig å ikke kunne dele troen, andaktsliv og kirkegang.

For noen fører dette til at de forlater sin tro og bekjennelse som kristen. Andre forsøker å dekke over sin tro, og de tilpasser livet sitt etter hvordan omgivelsene rundt dem er. Vi ønsker at andre ikke vil avvise oss fordi vi vil tro og leve som kristne, men dessverre skjer det. Vi ønsker at vi ikke fryktet for hva andre sier og mener om oss, men dessverre gjør vi ofte det.

Men det finnes andre kristne som har det langt verre. I Nord-Sudan blir kristne ungdommer slått og hånet og bedt om å konvertere til islam. På en militærskole med 1200 elever, sier en av de 230 kristne: ”Trenerne fornærmer oss hele tiden, de sier vi er hedninger og at kristendom ikke er noen religion.” De blir også tvunget til å delta i muslimsk bønn. 73 kristne ble utvist fordi de hadde gått ut av leiren for å delta i en kristen gudstjeneste. Nå får de ikke fullført militæret, og dermed heller ikke begynne på universitetet. Vi har det heldigvis ikke slik. Allikevel er vår menneskefrykt ofte større enn den de kristne fra Sudan har. Men i dag taler Jesus til oss om hvordan Gud vil hjelpe oss ut av menneskefrykten.

Frykt heller Gud

”Vær ikke redde for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete.” (V. 28) Det verste som kan hende oss, er ikke noen hånlige bemerkninger fra andre, men at vi mister den frelsen Gud vil gi oss. Gud er også langt større og mektigere enn noe menneske. Derfor skal vi heller frykte Gud enn mennesker. ”Hvem er da du som frykter mennesker som må dø, menneskebarn som visner lik gress? Hvorfor glemmer du Herren, din skaper, han som spente ut himmelen og la jordens grunnvoll.” (Jes 51,12-13)

Det betyr nok en del for meg om dere liker det jeg sier og tar imot det. Jeg liker det jo ikke om dere skulle sitte ved middagsbordet hjemme og kritisere meg! Men i mine tanker prøver jeg å være mer opptatt av hva Gud mener. Det verste som kan skje meg, er at Gud misliker det jeg sier og gjør. Hvem er du mest redd for skal mislike hva du sier, tror og gjør? Andre mennesker – eller Gud? Gudsfrykten tar bort menneskefrykten.

Fokuser på hvordan Gud ser på deg

Vi er ofte opptatt av hvordan andre mennesker ser på oss. Men vær heller opptatt av hvordan Gud ser på deg. ”Selges ikke to spurver for en skilling? Men uten ham som er Far for dere, faller ikke én av dem til jorden. … Frykt derfor ikke! Dere er mer verd enn mange spurver.” (V. 29 og 31) Når Gud er opptatt av småspurvene i hagen, er han langt mer opptatt av deg. Ja, av kjærlighet sendte han sin sønn til verden for å hjelpe oss.

Når jeg klipper håret, sier aldri frisøren: ”Vet du at hår nummer 437 er litt slitt i tuppen?” Jeg bryr meg om venstre tommel og høyre stortå, men hår nr. 437 bryr jeg meg ikke noe om. Jeg er opptatt av håret generelt, men ikke av hvert enkelt hårstrå. Men det er Gud. ”Hvert hår dere har på hodet, er telt.” (V. 30) Hvis Gud har interesse av ett enkelt hår, må han vel også ha interesse av hele meg?  Småspurver ble solgt for en slikk og ingenting, men Gud holdt øye med deres flukt i luften. Vi bryr oss ikke om hår nr. 437, men Gud har sett det. Da har han vel enda mer omsorg for hele oss. ”Frykt derfor ikke! Dere er mer verd enn mange spurver.” (V. 31) Ja, mye, mye mer ved enn hår nr. 437.

Vi ser raskt at det er tre til stede, men må telle når det er tolv. Flere mennesker det gjelder, mer grupperer vi. Menn og kvinner (3 milliarder av hver!) Nordmenn (4,5 millioner) Japanere (120 millioner) Barn i Halden (0-15 år: 5.160) Men Gud ser hver enkelt av oss. Meg og deg mellom 6 milliarder mennesker. Hår nr. 437 av totalt 100.000 (på det meste).

Hvil i Guds kjærlighet

Vi kjenner fortellingen om Askepott. Hun ble hundset av sin stemor og plaget av sine stesøstre. Alltid måtte hun arbeide. Skitten og fæl satt hun ved peisen. Men prinsen i eventyret syntes hun var den vakreste jenta han hadde møtt, og han gledet seg over henne. Slik ser også Gud på oss. Om andre kan kritisere deg og din tro, så ser Gud på deg med kjærlighet og glede. ”Herren din Gud … gleder og fryder seg over deg og gir deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd.” (Sefanja 3,17) Mer enn mange formaninger om ikke å være redd for andre mennesker, vil en opplevelse av Guds kjærlighet være til hjelp for oss. ”I kjærligheten finnes det ikke frykt; den fullkomne kjærlighet driver frykten ut.” (1 Joh 4,17-18)

Derrick Redman fra Storbritannia ble syk før OL i 1988 og kunne ikke delta. Han forsøkte seg igjen i Barcelona i 1992. I semifinalen på 400 meter ledet han klart, men fikk så en strekk i låret. Folk ville hjelpe ham, men han dyttet dem vekk og haltet mot mållinjen. Enda en gang mislyktes han i å vinne OL. Men da kom hans far gjennom sperringene, tok armen rundt ham og sa: ”Du er ikke nødt til å gjøre dette alene, sønn.” Og sammen gikk de over mållinjen.

Kanskje du føler at du halter av gårde som kristen. Du merker presset fra andre som ikke deler din kristne tro og livsførsel. Du merker menneskefrykten. Men Gud elsker deg. Han har større omsorg for deg enn Redmans far. Han sier: ”Sønn, datter, du er ikke nødt til å gjøre dette alene.” Jesus lovte jo: ”Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.” (Matt 28,20)

Hvem frykter du å gjøre imot – Gud eller mennesker? La ikke menneskefrykten hindre deg fra å overgi deg til Gud. Han inviterer deg i dag til å stole på hans kjærlighet. Å eie Guds kjærlighet og tilgivelse, er det aller, aller største på denne jord – og i evigheten.

------------

Ønsker du å gi en tilbakemelding på denne talen, kan du sende det til frikirken@halden.net