Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Laxegt. 3, 1772 Halden, 69 18 23 79, frikirken@halden.net
2. s. e.
pinse, 13.06.04.
Jesus spørres om å løse uoverensstemmelse i et arveoppgjør. Isteden advarer han: ”Pass dere for pengebegjær!” (V. 15) Pengebegjæret: havesyke, grådighet, ha-mer-syken. To ting kan hjelpe oss: at vi skremmes av dårlige eksempler og at vi legger oss til gode vaner.
Da Norge for noen år siden spilte en dårlig fotballkamp mot Litauen, skrev Dagbladet: ”Den ynkelige skyggefotballen mot Litauen kan bare fungere på video - til skrekk og advarsel foran kommende oppgjør mot svakere nasjoner.” I dag tar Jesus fram et dårlig eksempel til skrekk og advarsel. Så galt kan det gå hvis pengebegjæret får overtaket. Vi møter en dåre i aksjon.
“Det
var en gang en rik mann … og han tenkte.” (V. 16-17) ”Dialogizomai”: var i dialog med seg selv, overveide, vurderte,
kalkulerte. Hvordan kunne han ta vare på alt han eide?
1.
Han
ble oppslukt av sine eiendeler. Tenkte bare på hvordan utnytte det,
mangfoldiggjøre det, beskytte det. Han tenkte ikke på andre mennesker, bare på
tingene han eide.
2.
Han
ble selvsentrert. Gjentatte ganger repeterte han: ”Jeg.” At han ble opptatt av sine ting, gjorde ham selvopptatt.
3.
Han
ble en materialist. Hans verden bestod bare av materielle ting, det han
eide og det han kunne få tak i. Han tenkte ikke oppover – mot Gud. Han tenkte
heller ikke fremover – mot evigheten. Nei, hans verden omfattet bare ham selv
og hans eiendeler. Som om intet fantes utenom ham selv. Som om livet slutter med
døden.
Mannen trodde hans problem var hvordan han skulle få
plass til det han eide. Isteden fikk han et større problem, et han aldri hadde
tenkt på: ”Men Gud sa til ham.” (V. 20) Gud forstyrret hans
kalkuleringer ved å tale til ham. Gud hørte jo ikke med i hans verdensbilde.
Men Guds tale forstyrret hans planer og snudde hans liv opp-ned.
Jesus samtalte med en kvinne ved Sykars brønn.
Kvinnen forsøkte å lage en religiøs diskusjon ut av det. Men alt ble endret
da Jesus snakket til henne: ”Gå og hent din mann.” (Joh 4,16) Hun
innrømmet at hun ikke hadde noen ektemann. Jesus snakket igjen og fortalte om
alle mannspersonene i hennes liv. Kvinnen kom til brønnen fordi hun hadde et
vannproblem. Men da Jesus snakket til henne, ble hun klar over sitt egentlige
problem – sitt eget liv.
”Men
Gud sa til ham.” Hva sa Gud?
·
”Uforstandige menneske.” (V. 20) ”Å, du kortsynte – du vettløse mann – ufornuftige, dumme,
toskete menneske – du dåre.” Det betyr mer enn lite vett og forstand.
Det er en som er vendt bort fra Gud, uten tanke på det evige liv. Mannen hadde
levd i en lukket verden, men Gud banket på og viste ham en verden utenom hans
egen. Gud, himmelen og evigheten hadde før vært uvirkelig og fjernt, men ble nå
med ett virkelig og nært. ”Uforstandige menneske.” Han var klok når
det gjaldt gårdsdrift, men uforstandig når det gjaldt sitt eget liv. Han høstet
inn alt han kunne fra åkeren, men tenkte aldri på ham som hadde skapt det og
latt kornet vokse fram.
·
”I natt kreves ditt liv tilbake.”
(V. 20) Livet var gitt av Gud. Som en gave. Nå tok Gud livet tilbake. Det
forstyrret hans planer. Selvsagt visste han at han en gang skulle dø, men hadde
aldri tenkt det kunne skje nå. Han var ikke forberedt på det. Han hadde vært
for opptatt med å kalkulere og planlegge sin eiendom, til å ha tid til å
planlegge for sin død og evigheten.
·
”Hvem skal så ha det du har samlet?”
(V. 20) Hvis det var dette han hadde levd for, hadde han levd for ingenting. Det
måtte han jo levere fra seg ved døden. Han hadde alt mens han levde på
jorden, men det var også alt han hadde. Gjennom lignelsen møter vi en dåre i
aksjon – til skrekk og advarsel. Livets rikdom ligger ikke i det vi eier.
For at vi skal unngå pengebegjæret, trenger vi også
å legge oss til noen gode vaner.
”Slik
går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.”
(V. 21) Å være rik i Gud – og glede seg over det – hindrer at pengebegjæret
blir noen stor fristelse.
Jeg kjenner ikke alle rikdommene i Gud, men jeg har
smakt noe av det. Det begynner nemlig med en smaksprøve. ”Smak
og se at Herren er god.” (Sal 34,9) Ja, Herren er god. Han gir kjærlighet,
glede og fred. Han gir liv og kraft. ”For
ditt åsyn er det en fylde av glede, ved din høyre hånd en evig fryd.” (Sal
16,11) En god smaksprøve gjør at du ønsker mer. ”Gud, du er min Gud, som jeg søker. Min sjel tørster etter deg.” (Sal
53,2)
Tidligere generasjoners kristne var mye opptatt av nøysomhet. ”Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. … Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det.” (1 Tim 6,6 og 8) Eg.: ”selv-tilstrekkelig”. Poenget er ikke å leve så fattigslig som mulig, men å være tilfreds når vi har dekket de nødvendige behov. De som er rike, står ikke i større fare enn andre, men de som vil bli rike. Hvordan vi enn har det materielt, skal vi lære oss å glede oss over det vi har. ”Jeg har lært å nøye meg med det jeg har. Jeg vet hva det er å ha det trangt, og hva det er å ha overflod.” (Filip 4,11f.)
Norge går godt. Vi har nesten 1000 milliarder i oljefond. Lønnsoppgjøret var bra. Renta er lav. Prisstigningen også. Samtidig snakkes det om alt vi trenger mer av i samfunnet og privat. Mye vil ha mer. Penger skal brukes. Vi skal med god samvittighet bruke penger på oss selv og våre nærmeste. Men vi skal venne oss til å gjøre det med nøkternhet. Pengene må ikke få makten over oss. La det heller være nyttige tjenere for deg, dine nærmeste, for Guds rike og for de fattige.
------------
Ønsker du å gi en tilbakemelding på denne talen, kan du sende det til frikirken@halden.net