Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Laxegt. 3, 1772 Halden, 69 18 23 79, frikirken@halden.net
Tilbale til hovedsiden for prekener
6. s. e. påske, 23.05.04.
”Jeg ber for dem.” (V. 9) Få ting gjør oss så godt som når folk sier: ”Jeg ber for deg.” Enda bedre er det å vite at Jesus ber for oss. Han gjorde det da og han gjør det fortsatt. ”Jesus Kristus … sitter ved Guds høyre hånd, og han går i forbønn for oss.” (Rom 8,34)
”Hellige Far, bevar dem i ditt navn.” (V. 11) ”Jeg ber … at du skal bevare dem fra det onde.” (V. 15) Den onde, djevelen, er hele tiden ute etter å få oss vekk fra kristentroen. Det er ingen selvfølge å bli bevart i troen på Jesus.
- Ikke alle av Jesu egne disipler ble bevart. Judas falt ifra og forrådet ham.
- Ikke alle som begynte å følge Jesus, fortsatte med det. Underveis reagerte mange på det han sa og krevde av dem. Dermed forlot de Jesus.
- Ikke alle som blir kristne, fortsetter med det. Etter en stund slutter noen å tro på Jesus, eller de ønsker ikke å leve som kristne, eller blir mer opptatt av andre ting.
- Ikke alle som har vokst opp i menigheten, har fortsatt å være aktivt med her.
Jesus advarer oss mot det onde som vil ta makten over oss og ødelegge troen på Jesus. Vi kan ikke flykte fra dette onde, for det er rundt oss over alt. Dette onde, som vil ødelegge vår tro på Jesus, kalles ”verden”. Det er altså den verden som har gjort opprør mot Gud og er hans motstandere. ”De er i verden … der ikke av verden.” (V. 11 og 14) Det kan sammenlignes med et glass halvveis fylt med saft og halvveis med olje. De er i samme glass, men de er samtidig forskjellige. Rører vi om, blir oljen litt farget av saften. Slik ber Jesus for oss at vi blir bevart i troen på ham uten å bli forandret like med det onde i verden, men påvirke den.
”Hellige Far, bevar dem … så de kan være ett.” (V. 11) Evangeliene beskriver flere tilfeller av uenighet og strid mellom disiplene. Og kirkens historie er også fylt av uenighet og strid, ofte fulgt av ukjærlighet. Men Jesus ber at vi må være ett. At vi har én felles kristen tro. At vi har kjærlighet til hverandre. Omsorg. Fellesskap.
”Hellige dem i sannheten.” (V. 17a) ”Hellig” betyr å være utskilt fra omgivelsene for å tilhøre Gud. NT kaller derfor kristne for ”de hellige”. Det er noe vi allerede er. Men Jesus ber at vi også må leve deretter. Vi er kristne – og bør derfor leve som Jesus sier. Vi er hellige – og bør derfor leve et hellig liv. Ellers motsier livet vårt det vi egentlig er.
Menneskene der - var som folk flest...
En baktalte... Bare litt…
- ikke mye...
En lurte unna noen kroner på skatten... Bare litt...
- ikke mye...
En var stolt av bilen sinn... Bare litt...
- ikke mye.
En tenkte på naboens frue... Bare litt...
- ikke mye...
En reddet seg ut av knipne situasjoner ved noen små hvite løgner...
Bare litt...
- ikke mye...
De ønsket å leve nær Jesus... Bare litt...
- ikke mye..
Jesus var midt i blant dem,
men han kunne bare gjøre litt
- ikke mye...
Han ønsket ikke å gjøre litt, men mye!
(Marianne Gangestad)
I vestre Tyrkia, noen mil fra kysten, ligger byen Alashehir. For 1900 år siden var det en liten, kristen menighet der. Den var under press fra sine hedenske omgivelser. Det var ikke lettere å bekjenne Jesu navn og forfekte kristen moral den gangen der, enn det er nå her. Tvert om. Menigheten i Alashehir hadde alle odds mot seg. Byen var et senter for gresk hedensk kultur og hadde mange avgudstempler. Alle de kristnes naboer så på de kristne som noen raringer, fordi de ikke ville være med på det folk flest drev med.
Men nettopp denne menigheten får en av de beste attester i Bibelen. Ikke fordi den var så stor eller mektig. Nei, Bibelen sier den hadde ”liten kraft” (dvs. i antall). Likevel ga Jesus anerkjennende ros til menigheten i Alashehir, eller Filadelfia, som byen het da: ”Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge. For du har liten kraft, og likevel har du holdt fast ved mitt ord og ikke fornektet mitt navn.” (Åp 3,8) Det er dette Jesus ber om også for oss – at vi skal holde oss til Guds ord, som er sannhet, så vi kan leve et hellig liv.
Jesus ber for oss. Det er godt å vite. Men vi trenger også å be for hverandre. Vi er ofte opptatt av å be for verdens nød, for byen, naboer, arbeidskamerater og familie som ikke er kristne. Det er fint og rett. Men glem ikke å be for de andre i menigheten. ”Så la oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er våre søsken i troen.” (Gal 6,10) La oss følge Jesu eksempel og be for hverandre. Særlig for dem som trenger spesielt mye hjelp. Du vet selv om noen vi særlig bør be for. La oss gjøre det nå i stillhet hver for oss. …
------------
Ønsker du å gi en tilbakemelding på denne talen, kan du sende det til frikirken@halden.net