Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Laxegt. 3, 1772 Halden, 69 18 23 79, frikirken@halden.net

 

Tilbale til hovedsiden for prekener

 

Gudstjeneste Underveis 09.05.04.                                                      Dagfinn Stærk

Oppmuntringens hemmelighet

Ifølge en undersøkelse foretatt av doktor Willy B. Eriksen ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo, er hovedårsaken til det høye sykefraværet blant hjelpepleiere, manglende oppmuntring og støtte på arbeidsplassen. Hjelpepleiere som opplever kulturen på jobb som lite oppmuntrende og støttende, har nesten dobbelt så høy risiko for å bli sykmeldt som de som opplever mye støtte og oppmuntring.

Nestleder Gerd Kristiansen i Norsk Helse- og Sosialforbund sier at hjelpepleierne sliter med høyt sykefravær, og mange går tidlig ut av jobb. Hun sier: ”Hadde ledelsen på den enkelte arbeidsplassen tatt de ansatte mer på alvor og vært mer oppmuntrende, ville de nok hatt mer fornøyde ansatte og også mindre sykefravær.” Og Willy B. Eriksen sier at sentrale begreper er ”Vennlighet, respekt, forståelse, empati, ros og anerkjennelse.”

Oppmuntring er viktig på arbeidsplassen – og i menigheten. Alle lengter etter oppmuntring, ros og positive ord. Vi trenger det særlig når vi: Føler oss ensomme – er nedfor og lei – har det vondt – føler oss mislykket – har lavt selvbilde – opplever motstand eller motgang – lever i vanskelige relasjoner – skal møte noe nytt eller skremmende – føler oss utilstrekkelige – blir fristet eller har gått på et nederlag – er syke eller har mistet en kjær – osv.

”Bekymring gjør mannen tung om hjertet, men gode ord gjør ham glad.” (Ordsp 12,25) Japansk ordtak: ”Et vennlig ord kan varme opp tre vintermåneder.” Men det skjer visst ikke av seg selv. Det er en ”Oppmuntringens hemmelighet” som vi bør arbeide med og elske fram. Bibelen oppfordrer oss til det.

Ø      ”Dere skal oppmuntre hverandre hver dag.” (Hebr 3,13)

Ø      ”La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. Og la oss ikke holde oss borte når vår menighet samles, slik som noen pleier å gjøre. La oss heller oppmuntre hverandre.” (Hebr 10,25)

Menigheten skal være et sentralt sted for oppmuntring. Dietrich Bonhoeffer: ”Innbiller vi oss virkelig at det finnes ett eneste menneske her i denne verden som ikke har behov for enten oppmuntring eller formaning? Hvorfor har da Gud gitt oss det kristne fellesskapet?”

Ikke alle er alltid like flinke til å oppmuntre andre. Dels kan det ha med hvordan vi selv har det. ”Det hjertet er fult av, det taler jo munnen.” (Matt 12,34) Og dels er det noe vi kan fremelske og læres opp til. Uansett får du mye igjen for det selv. Den som sprer velsignelse, trives godt, den som kvikker opp andre, blir oppkvikket selv.” (Ords 11,25)

Det er alltid nyttig med gode forbilder. Et forbilde i NT er Barnabas. Navnet kan bety ”trøstens sønn”, ”oppmuntringens sønn” eller ”formaningens sønn”. Oppmuntring og formaning er to sider av samme sak. Ingen er tjent med at vi uansett sier at alt går bra og er fint. Formaning/konstruktiv kritikk og trøst/oppmuntring må gå hånd i hånd. Det hjelper oss å holde oss rett på veien. Barnabas var på flere måter til oppmuntring for andre:

o       Han solgte en åker og gav pengene til menigheten.

o       Da den nyomvendte Saulus kom til Jerusalem, tok Barnabas ham med til apostlene. 

o       Han oppfordret de nyomvendte i Antiokia til å holde fast ved Herren av hele sitt hjerte. 

o       Han oppsøkte Saulus og tok han med seg til Antiokia og gav ham oppgaver der.

Også i vår menighet har vi en som Barnabas, en oppmuntringssjef – Arnt Dahl. Ingen er så flink til å oppmuntre og si positive ord til andre som ham!

Hos noen faller tydeligvis oppmuntring og omsorg helt naturlig. Andre må læres opp til det. Her er noen tips vi kan følge for å oppmuntre andre:

 

¨      Det du sier

·        Et vennlig ”hei”

·        ”Så godt å se deg!”

·        ”Jeg setter stor pris på deg!”

·        ”Det du sa, gjorde meg så godt!”

·        ”Jeg takker Gud for deg!”

·        ”Du er så flink til …”

·        ”Takk for alt du gjør!”

·        ”Jeg ville bare ringe for å høre hvordan du har det.”

·        ”Hvordan har du det?” – og så vente for virkelig å lytte til svaret.

 

¨      Det du skriver

·        Oppmuntrende brev eller kort

·        SMS-oppmuntring

·        E-mail med takk og oppmuntring

   

¨      Kroppsspråk

·        En god klem eller skulderklapp

·        Et godt håndtrykk mens du ser inn i øynene

·        Et godt smil

·        Et vennlig vink

 

¨      Andre ting

·        Gi en blomst

·        Huske fødselsdagen

·        Invitere hjem til deg

·        Bruke tid sammen med

·        Gi et vers fra Bibelen

·        Lytte til en stor smerte eller bekymring

·        Hjelpe til med hus og hage, snømåking, hjulskift, barnevakt osv.


Alle ønsker oppmuntring, og alle lengter etter mer. Men det går ikke alltid slik vi ønsker. Som seksåring fikk jeg være med de store gutta og spille fotball. Det andre laget sendte ballen mot åpent mål. Jeg fikk stanset den og snudde meg for å motta ros og beundring. Isteden ble jeg ledd ut – for jeg hadde brukt hendene!

Du får ikke alltid den oppmuntringen du hadde ønsket og trengt. I perioder kommer nordavinden kaldt fra alle kanter. Derfor trenger vi noe som kan holde oss oppe også da, noe som er mer varig enn at andre skal passe på å oppmuntre meg. Mine største oppmuntringskilder, er:

-         Guds kjærlighet. Selv om jeg skuffer ham, elsker han meg fremdeles.

-         Guds nærvær. Om jeg ikke har noen andre rundt meg, er Gud der.

-         Guds offer. Han sendte sin Sønn for å lide og dø for mine synder.

-         Guds kraft. Guds kraft kan overvinne sykdom og død, hat og ondskap.

”(Det) er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten.” (Filip 2,1) Jeg vet ikke hvor mye oppmuntring du får i hverdagen. Kanskje alt for lite. Men det er en uuttømmelig kilde i trøsten fra Kristus og oppmuntring fra hans kjærlighet. Drikker du jevnlig av denne kilden, har du oppmuntring å gi til andre. ”Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, den Far som er rik på miskunn, den Gud som gir all trøst. Han trøster oss i all vår nød, for at vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud.” (2 Kor 1,3-4) La Gud trøste deg, så du kan trøste andre. La Gud oppmuntre deg, så du kan oppmuntre andre.

------------

Ønsker du å gi en tilbakemelding på denne talen, kan du sende det til frikirken@halden.net