Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Laxegt. 3, 1772 Halden, 69 18 23 79, frikirken@halden.net
Tilbale til hovedsiden for prekener
3. s. e. påske, 02.05.04.
Det
er populært å være søkende. Underveis. På leit. Men det er upopulært å si
at en har funnet svaret. Sannheten. Men poenget med å søke, må jo være å
finne fram. Mange (jenter/kvinner) liker å kikke rundt etter klær og prøve
forskjellig. Andre (gutter/menn) liker å kikke på biler og elektronikk. Jeg
liker å kikke i bokhandlere. Men før eller siden må vi velge. Bestemme oss
for hva vi skal kjøpe og bruke. Slik er det også med livet. Vi må velge
hvilken vei vi vil gå.
La oss legge ut på veien og utforske den nærmere.
Som andre veier, er også veien til Gud varierende. Den går opp og ned bakker.
Noen ganger rett fram, andre ganger blir den svingete. Veien varierer mellom
bred og smal, asfalt og grus. Men stadig går den fremover mot målet.
Noen tenker at å følge Jesus, ikke skal koste noe. Men Jesus sier noe annet. ”Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp hver dag, og følge meg.” (Luk 9,23) Du vil ikke bli fysisk forfulgt. Men kanskje noen ler av deg. Det er ikke sikkert alle venner vil forstå deg. Kanskje ikke familien heller. Du føler det ikke alltid like enkelt selv. Til tider føles det kanskje tørt å være kristen. Kjedelig å gå i kirken. Bibellesning og bønn gir deg lite. Du merker tvil og mismot. Men hvordan du enn føler det, er Jesus like fullt veien. Veien til livet, til Gud. Det er bedre å gå fortsette framover på denne veien, opp og ned bakke, inn og ut svinger, enn å ta en annen vei. Underveis får du også hjelp fra Gud.
Lyktestolper.
De er plassert på mørke steder hvor det kan være vanskelig å se veien.
o ”Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.” (Sal 119,105) Det er ikke nok med sunn fornuft. Det holder ikke bare å tenke så godt vi kan selv. For å holds oss på Jesus-veien, trenger vi Bibelen, Guds ord. Vi må lese det. Høre. Tenke over. Leve etter det.
o ”Dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss for all synd.” (1 Joh 1,7) Lyset fra Guds ord må få skinne inn i våre liv. Korrigere oss. Peke på ting vi bør endre, kanskje bekjenne for Gud. Guds tilgivelse forutsetter at vi ikke holder oss i tussmørket. Lyset fra Gud må få skinne på oss. Det hjelper oss å holde oss på Jesus-veien og ikke rote oss på avveier i tussmørket.
Vannkilder.
En blir tørst av å gå langt. Da trenger vi vann for å fortsette reisen.
o David sa at Gud var en god hyrde som passet på at sauene fikk seg nok å drikke. ”Herren er min hyrde … han fører meg til vann der jeg finner hvile, og gir meg ny kraft.” (Sal 23,1-2)
o Jesus snakket om det vi kan kalle Den Hellige Ånds kilde. ”Den som tørster, la ham komme til meg og drikke. Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften har sagt, renne strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd de som trodde på ham, skulle få.” (Joh 7,37-38) Guds Ånd hjelper oss å bevare friskheten som kristne så vi ikke tørker inn. Gjør Jesus levende og nær. Han kan hjelpe oss å leve et rett liv og gi kraft til å vitne om Jesus. Mange forsøker så godt de kan å være kristne, men gir opp etter en stund. Det blir for vanskelig. De prøver nemlig å gå Jesus-veien uten å drikke av Den Hellige Ånds kilde. Uten denne hjelpen, tørster vi i hjel når det blir varmt og strevsomt å være kristen, og vi vil aldri nå vårt mål.
Veikroer.
Veien til himmelen kan føles lang. Da blir en sulten. Men Gud har gitt oss
veikroer hvor vi kan spise. ”Jeg er
livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre.” (6,35) De første
kristnes veikroer het Guds ord, bønnen, fellesskapet og nattverden. Vi trenger
også disse. Der er det mat å få. Men da må du ta deg tid til å spise. Mange
haster av gårde uten å sitte ned og ha et godt måltid. Slik er også deres åndelige
liv. De får med seg et lite gudsord her og en kort bønn der. Da er det ikke
rart de blir svake som kristne og går seg vill fra Jesus-veien. Sett derfor av
tid på Guds rasteplasser. Der får du nye krefter til å fortsette på veien.
Hvilebenker.
Jesus er veien. Men veien går av og til opp bratte bakker. Mange haster av gårde
uten å hvile, og de blir derfor utslitt og gir opp. Men Gud vet vi har behov
for å hvile. I de verste motbakkene har han satt opp hvilebenker for trøtte
vandrere. ”Kom til meg, alle dere som
strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.” (Matt 11,28)
Vi kan kalle det ”evangeliebenken”. Der kan du hvile i fellesskapet med
Jesus. Du blir minnet om alt Jesus har gjort for deg. Hans kjærlighet. Hans nåde.
Hans død og oppstandelse. Skal du holde ut på veien og nå målet, må du ta
tid på evangeliebenken og hvile i Guds kjærlighet. En hvilestund her gir nye
krefter.
Veikryss.
Jesus: ”Jeg er veien.” Men
underveis møter du også mange veikryss. Du blir satt på valg. Du kan ikke
bare dilte etter andres tro. Foreldre. Venner. Koret. Du må velge selv. Jesus
utfordrer oss. ”Og dere, … hvem sier
dere at jeg er?” (Matt 16,15) Jesus-veien framover kan noen ganger se
vanskelig ut, mens sideveiene kan virke enklere. Noen går frimodig videre i
tillit til Gud, andre sukker oppgitt og tar sideveier – ut i mørket. De synes
det er greit å gå på Jesus-veien, men det bør helst ikke koste. Kanskje de
ikke tror at Jesus er eneste veien til Gud. Eller de er ikke så opptatt av å nå
målet.
veien fører til et
mål. Til himmelen. Til en ny og fullkommen verden. Til Gud. Der er Jesus og
forbereder at vi skal komme etter ham. Hold deg på Jesus-veien, så blir du en
dag ønsket velkommen hjem til ham. Glemt er alt strev og smerte. Glemt er alle
kostnader. Da gjenstår bare gleden. Gleden over å være hjemme. Hjemme hos
Gud.
------------
Ønsker du å gi en tilbakemelding på denne talen, kan du sende det til frikirken@halden.net