Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Laxegt. 3, 1772 Halden, 69 18 23 79, frikirken@halden.net

Kjære konfirmanter!

I fjorårets VM i skiskyting tok Ole Einar Bjørndalen og Halvard Hanevold tre gull. Alle norske øyne var da rettet mot det fremmede stedet Khanty-Mansiysk vest i Sibir, der mesterskapet ble arrangert. Men det ikke alle var klar over, var at det samtidig ble arbeidet med en oversettelse av Bibelen til et av de lokale språkene, khantisk. De fleste som tilhører denne folkegruppen, tror på guder og ånder i naturen. Men de kristne ønsker å fortelle dem om den levende Gud. Derfor oversetter de evangeliene så khantierne selv kan lese om Jesus.

Men bibeloversetterne fikk et problem da de kom til det mest kjente av alle bibelvers: ”For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.” (Joh 3,16) I det khantiske språk finnes det nemlig ikke noe ord for ”å elske”. Hvordan skulle man så oversette Guds kjærlighet slik at khantierne forstod det? Like før de holdt på å gi opp, spurte en av oversetterne: ”Men hva sier dere når en khantisk mor har født et barn – hvordan elsker hun barnet?” Og svaret var: ”Da sier vi at hun har plassert barnet i sitt hjerte.” Dermed oversatte man Guds kjærlighet til khantisk slik: å være plassert i Guds hjerte. Også dere seks er elsket slik av Gud at dere er plassert i hans hjerte.

Uansett hvor høyt foreldre elsker sine barn, vil de kunne bli såret av dem. Ulydighet. Sinte og frekke svar. Rot og uorden. Ja, det er vel ikke utenkelig at også dere kan ha såret deres foreldre. De som elsker dere mest, blir vel lettest såret når dere gjør noe de ikke liker. Slik er det også med Gud. Vi mennesker sårer ofte Gud. ”Synd” kaller Bibelen det. Det er å gjøre det motsatte av hva Gud ønsker, slik Adam og Eva første gang syndet i Edens hage. De valgte å gjøre som de selv syntes, fremfor å høre på Gud. Fremdeles tror visst mange at Gud vil dem noe ondt, og derfor våger de ikke å stole på det Gud sier.

Men: Uansett hvor mye dere har såret Gud og vært ulydig mot ham, elsker han dere like fullt. Gud bærer dere i sitt hjerte. Det viser også den fortellingen dere illustrerte i dag. Det er en moderne utgave av en av Jesu mest kjente lignelser. Den handler om kjærlighet. Den handler om tilgivelse. Den handler om nåde. Gud tar alltid imot dere når dere vender tilbake til ham. Alltid! Gud bærer dere i sitt hjerte, også når dere har såret ham og rømt vekk fra ham.

Noe av det mest rørende i den fortellingen dere så utmerket levendegjorde for oss, er gleden og festen for datteren som vendte hjem igjen. I sin lignelse forteller også Jesus hvordan faren stelte i stand en skikkelig fest da hans ulydige sønn kom tilbake. Merkelig nok har en del den forestillingen at det å være kristen, er å slutte med alt som er morsomt i livet. Da stopper liksom gleden i livet opp. Men det er tvert imot. Det vi slutter med, er det som ødelegger oss. Men det som virkelig er morsomt og fint, blir så mye bedre sammen med Jesus. Som kristne kan dere mer enn noen andre glede dere over livet og ta del i festen og gleden.

"Manna" har en dans som tar fram noe av gleden og festen Gud vil gi dere i livet. …..

Ja, det er sant: ”Det var Gud som skapte dansen. Det var Gud som skapte gleden. Det var Gud som skapte fargene omkring oss. Det var Gud som skapte sangen. Det var Gud som ga musikken. Han er god, og Han har fine tanker for oss.” Gud er opphavet til gleden og festen. Gud er kilden til kjærlighet. Gud bærer dere i sitt hjerte. Enhver bortrømt sønn eller datter vil bli ønsket velkommen hjem igjen. Uansett hvor mye dere griser dere til i livet deres, står Guds favn og venter på å få omfavne dere.

Men om Guds kjærlighet er aldri så stor, er den ikke lettvint. I denne uken ble filmen ”The Passion of the Christ” vist på Aladdin kino. Den viser i detalj hvordan Jesus ble pint og måtte lide og dø. Men Jesus lot det skje helt frivillig. Dere er så viktige for Gud at Jesus kom til jorden for å dø for deres skyld. Av kjærlighet til dere tok Jesus på seg straffen for deres synder. For også Jesus bærer dere i sitt hjerte.

Mer dere ser hvor høyt Gud elsker dere, og mer dere ser av hvor mye Jesus ofret for dere, jo mer forstår dere også at Gud ikke er noen dott dere kan behandle med likegyldighet. Tar dere på alvor Guds kjærlighet til dere, får det innvirkning på deres liv. Ser dere hvordan Gud bærer dere i sitt hjerte, ser dere også hvordan Gud utfordrer dere til å slippe ham til i livet dere. Hjemme. På skolen. I fritiden.

Dere kan få kalle Gud deres far. Dere kan få tro at Jesus har tatt på seg alle deres synder og feil. Men har dere først sluppet Gud til i livet deres, forventer han også at dere tilhører ham fullt og helt. Som vi hørte i opptrinnet deres om Fader Vår, går det ikke an å be til Gud uten å mene noe med det. Gud vil ta dere på alvor når dere henvender dere til ham. Og dere må ta Gud på alvor. Han vil ha et ord med i laget angående deres daglige liv.

Det er ikke vanskelig å legge merke til at årets fotballsesong har begynt. På forhånd har det vært en del overganger mellom klubbene. Men om en som tidligere spilte for Molde, nå har gått over til Fredrikstad, og de to lagene møtes, kan han ikke lage selvmål for å hjelpe sitt tidligere lag. Nei, når den nye klubbdrakta er kommet på, er det det nye laget som gjelder.

Gud lag er det seirende laget. Han har ingen kvalifiseringskrav nye må oppnå for å være med ham. Ingen er så raus som Gud. Ingen setter så få krav til å få kjærlighet og nåde, som ham. Samtidig er det ingen som utfordrer dere slik Gud gjør. ”Følg meg”, sa Jesus. Har dere meldt overgang til Guds lag, vil han bestemme over dere. Å tilhøre Gud, er det beste som finnes. Gud bærer dere i sitt hjerte. Samtidig peker Gud på hvordan han vil at livet deres skal leves.

Kjære konfirmanter. Følg Jesus, for han ga livet sitt for dere. Tro på Gud og overgi dere til ham, for han bærer dere alle i sitt hjerte.

------------

Ønsker du å gi en tilbakemelding på denne talen, kan du sende det til frikirken@halden.net