Påskedag 11.03.04.                                                                                       Dagfinn Stærk

Kristus er sannelig oppstanden (Joh 20,1-10)

Kristus er oppstanden! – Ja, han er sannelig oppstanden!

Det kom som et sjokk på dem alle. Maria Magdalena hadde ikke forventet det. Ikke Peter. Ikke Johannes. Men de så graven var tom. Og de fikk møte Jesus – levende. De så ham. Snakket med ham. Tok på ham. Så han spise. Så trodde de – måtte tro. Jesus hadde vært død – nå var han levende. Ikke som et slags gjenferd, men som et menneske av kjøtt og blod. Og klarere enn før skjønte de at Jesus var Guds Sønn, og døden hadde ikke makt over ham.

Kristus er oppstanden! – Ja, han er sannelig oppstanden!

Jesu oppstandelse er historiens store vendepunkt. Det var selvsagt ikke vanskelig for Gud å oppvekke Jesus. Han har jo skapt himmel og jord, gitt oss hjerte som slår og lunger som puster. Det var derfor lett for Gud å la Jesu hjerte og lunger fungere igjen etter å ha stått stille noen dager. Men etter hvert forstod disiplene at Jesu oppstandelse hadde betydning også for alle oss andre. Det er som med Cæsar da han krysset elven Rubicon. Sør for Rubicon bestemte det romerske senat og Cæsar hadde forbud mot å komme dit. Men med sin hær krysset han Rubicon og sa ”Terningen er kastet”. Å krysse elven, var ikke vanskelig. Men det ble historisk viktig fordi han på denne måten sa ifra at han ville ta makten i hele Romerriket.

Ved sin oppstandelse viser Jesus at han vil ta tilbake herredømmet over vår verden. Satan har holdt på lenge nok. Han har spredt synd og ondskap overalt. Men på korset betalte Jesus straffen for våre synder. Han viste seg som sterkere enn Satan. Med sin oppstandelse påskedag ropte han ut for hele verden at han ønsket å gjøre ende på døden og djevelens makt. ”Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve om han enn dør.” (Joh 11,25) Fine ord. Vakre løfter. Men at det er sant, viser Jesu oppstandelse.

Kristus er oppstanden! – Ja, han er sannelig oppstanden!

Når noen dør, omskriver vi det ofte med ”Sovnet inn” og ”Gått bort”. Men Bibelen sier rett ut at døden er noe negativt. Det er ikke en naturlig del av livet. Gud ønsket ikke døden. Den er en fiende – men Jesus har overvunnet den. Terningen er kastet. Kampen begynt. En kamp Jesus er bestemt å vinne. ”Kristus (er) stått opp fra de døde. … For han skal herske som konge inntil Gud ’har lagt alle fiender under hans føtter’. Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden.” (1 Kor 15,20+25-26)

Går du på en kronglet sti gjennom en tett skog, vil du lett føle deg usikker. Hvor er jeg egentlig? Hvordan er veien videre? Da kan det lønne seg å klatre opp i et høyt tre for å få oversikten. Da ser du alle ting klarere, og det blir lettere å fortsette på den kronglete stien. Du har fått overblikk over situasjonen og har sett målet der framme.

Slik vil påskedag gi oss et klarere overblikk over livet vi lever. Nå ser vi at det består av mer enn å krongle oss frem på jorden i ca. 80 år. Jesus Kristus vil gi oss et evig liv. Han vil en dag vekke oss opp fra graven. Døden har ikke det siste ordet over oss. Sykdom og død betyr ikke slutten. Hvordan kan vi vite det? Jok fordi Kristus er oppstanden! – Ja, han er sannelig oppstanden! Slik han stod opp fra de døde, skal også vi gjøre det. Like sikkert som du kan tro på Jesu oppstandelse og at han lever for bestandig, like sikkert kan du tro på din egen oppstandelse og evige liv.

Når vi ser dette, blir livet lettere å leve. Ja, også døden blir annerledes for oss. Får vi motvind i livet og regnet høljer ned, skinner det allikevel en sol i vårt indre. Livet sammen med Jesus vil alltid fortsette. Ja, livet etter oppstandelsen vil bli langt bedre enn det livet vi lever nå. Når Jesus kommer tilbake, forvandles alt. ”Vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.” (2 Pet 3,13)

Terningen er kastet. Vi er på vei mot den endelige seier. Det markerer vi ved å samles hver søndag, den dagen Jesus oppstod. Det minner vi hverandre om ved hver dåp og begravelse: ”Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny og gitt oss et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde.” (1 Pet 1,3)

Kristus er oppstanden! – Ja, han er sannelig oppstanden!

Jesu oppstandelse betyr seier. Det betyr glede. Det betyr fest.

Misjonær Anne-Lise Baltzersen forteller fra Mali at de viste Jesus-filmen rundt midnatt ved bredden av Niger. Kyrne lå ved elven. I bakgrunnen var bymuren med den store moskeen synlig mot stjernehimmelen. Da filmen viste at Jesus ble korsfestet og døde, var det en åndeløs stillhet. For muslimene er det en gudsbespottelse. Koranen sier at Jesus ikke virkelig døde. Men så viste filmen Jesu oppstandelse. Han møter disiplene og viser dem sine sårmerkede hender og sier ”Fred være med dere”. Da brøt det ut applaus blant alle muslimene. De hadde skjønt noe. Jesus hadde seiret. Noe nytt hadde startet. Det var håp.

Jesu grav var tom, bare likklærne lå igjen. Jesus trengte ikke lenger de i sitt nye liv. Vi har i dag hatt dåp. Når vi blir døpt, døpes vi til Jesu død og oppstandelse. De første kristne begynte snart å markere dette ved å ta av de gamle klærne ved dåpen. Etterpå ble man iført nye, hvite klær. Den skikken har vi ført videre ved lange, hvite dåpskjoler. ”Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus.” (Gal 3,27) Ved dåpen til Jesus – og troen på ham – har vi fått del i Jesu død og oppstandelse.

Lik Kristoffer – ”Kristus-bærer” – som ble døpt i dag, skal vi også bære den levende Jesus i oss. Jesus er oppstått og lever i dag. Vi som er døpt til Jesus og tror på ham, har Jesus hos oss. Hver dag. Hele tiden. Når våre liv bærer preg av at vi bærer Jesus med oss, kan også andre bli kjent med Jesus gjennom oss. De kan også få del i oppstandelsen og livet Jesus gir oss. Gjennom oss kan budskapet om den levende Jesus spre seg til stadig flere.

En sjømann forliste på en øy i Stillehavet. De innfødte bar ham på gullstol til landsbyen og satte ham på en trone. Etter hvert skjønte han at de kronet en ny konge hvert år. Han likte å være konge – inntil han oppdaget at når regjeringstiden var over, ble kongen forvist til en øde øy. Der døde han av sult. Men det året sjømannen var konge, fikk han snekkerne til å lage båter, bøndene frakte frukttrær til øya og dyrke korn, snekkerne til å bygge hus. Da året var omme og han ble forvist til øya, bugnet den av frukt og korn.

Mange føler seg som små konger her og nå. De føler de kan gjøre med livet som de selv vil. Men vår regjeringstid er kortvarig. Da gjelder det å ha forberedt seg på det som da kommer. Vi har fått muligheten for en bedre fremtid. Jesus har gått i forveien og forberedt et vidunderlig sted for oss. Men det er som når et fly skal gå. Gjentatte ganger blir vi minnet om avgangen på skjerm og over høyttaler. Snart er det siste opprop. Det gjelder å komme med så vi får nyte godt av Jesu oppstandelse. Det blir opp til oss hva vi gjør med det. Men uansett står dette fast: Kristus er oppstanden! – Ja, han er sannelig oppstanden!