Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Laxegt. 3, 1772 Halden, 69 18 23 79, frikirken@halden.net
Alle Helgenssøndag, 02.11.03. Dagfinn Stærk
Å miste en av våre kjære, er vondt og trist.
Noen var hardt merket av sykdom.
Noen hadde i lengre tid vært senil demente med liten kontakt med omverdenen.
Noen ble brått og uventet revet bort.
Vi sørger ved graven. Livet er slutt, kroppen visnet bort, død, kald og livløs. Men det finnes også en annen virkelighet. Den hører vi om i dag.
Her er det ikke sykdom og død, men liv.
Her er ikke sorg og gråt, men glede.
Her er ikke nederlag og avslutting, men seier og en ny start.
”Deretter så jeg ..” (V. 9) Det er like før Jesu gjenkomst og oppstandelse fra gravene. Da ser Johannes inn i himmelen. Han ser Gud, Jesus, engler og de frelste. Han ser ting han aldri før hadde sett. De menneskene han ser, har fått øynene åpnet for ting de før ikke hadde forstått.
Humper du på en skogsvei i en gammel, rusten Lada, tenker du at om dette er å kjøre bil, er det bedre å gå. Men så prøver du en Mercedes SL 600 (2 mill.) på motorveien, og du får øynene åpnet for hva det virkelig er å kjøre bil. Slik åpnes nå øynene hos Johannes og dem som har kommet til himmelen. Og slik vil Gud at også våre øyne skal åpnes.
”En skare så stor at ingen kunne telle den, … ropte med høy røst: Seieren tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.” (V. 9-10) (Seieren: tidligere oversatt frelsen. Den endelige frelse innebærer at vi for alltid er fridd fra synden og har seiret.)
Olympiske gullvinnere sier: ”Dette er mitt livs største øyeblikk.” Glemt er treningsøkter, slit og strev. Tanken på seieren som ventet der framme, gjorde at de holdt ut. Da de vant, tenkte de: ”Det var verdt det.” Bjørnson skrev: ”Hvem teller vel de tapte slag på seierens dag?”
Mange blir i dag forfulgt for sin tros skyld. Her hjemme møter særlig en del ungdom latter og motstand. Dessuten strever en del i sitt kristenliv. Det er ikke alltid lett å leve rett som kristen.
Men hva gjør at mange allikevel holder ut og holder fast ved troen? Jo, seieren der framme.
Tidligere slet og strevde mange fattige i Norge, og de følte de fikk lite igjen. Men de ønsket at iallfall barna skulle komme seg opp og fram. Om ikke mor og far fikk så stor velstand selv, var de villige til å ofre noe for å se barna greie seg, at deres framtid ble sikret.
Hva gjør at mor og far betaler for å sende barna på leirer, villig kjører dem til kirken, ber trofast for sine barn? Jo, tanken på at de skal nå seieren og få en god framtid – med Gud.
Slik har også mange i menigheten bedt for oss. De ga oss Guds ord. Var våre lærere på søndagsskolen, ledere på Yngres og ungdomsforening. De ofret fra en mager lønningspose, ba trofast og var interessert i oss. De gjorde det fordi de ønsket at vi skulle nå fram til målet. De så seieren der framme, og det var deres hjertes ønske at vi også skulle få del i den.
Gang på gang eksploderer det av glede i Åpenbaringsboken. Her også:
”De ropte med høy røst: Seieren tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.” (V. 10)
Englene og de fire himmelske livsvesener ”kastet seg ned for tronen med ansiktet mot jorden og tilbad Gud.” (V. 11)
De står kontinuerlig foran Guds trone med takk og lovsang.
Det er glede over å være hos Gud og at de har fått legge alt negativt bak seg. Jordens sorger og problemer er borte. ”De skal ikke lenger sulte eller tørste, og sol eller brennende hete skal ikke falle på dem.” (V. 16) For datidens mennesker i Midtøsten var disse ting et sort problem. Men nå er det borte. Vi vil legge til: Det skal ikke være mer stress, travelhet, kreft, hjerteinfarkt, urettferdighet, undertrykking eller mishandling. Er det rart det blir glede?
”En av de eldste tok da ordet og spurte meg: Disse som er kledd i hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra? - Herre, svarte jeg, du vet det. Da sa han til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og som har vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod.” (V. 13-14) Johannes skjønte ikke hvem de var. De strålte og skinte som engler. De lignet ikke de kristne han så rundt seg: Forfulgte, pint og plaget, fengslet, noen var slaver i dype gruver. Men nå var det skjedd en utrolig forvandling med dem. En engel måtte forklare at disse forfulgte og lidende kristne var blitt forvandlet av den himmelske herlighet.
På konferanser og stevner er det alltid noen som sier de lever isolert og at det er få kristne på stedet. Men det betyr mye å møte mange andre i en større forsamling. Og her er forsamlingen større enn noe annet. De har all slags bakgrunn og kommer fra alle slags land, språk og kulturer. ”Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål.” (V. 9a)
Blant disse vil det også komme noen fra folkegrupper vi har vært med på å gi evangeliet:
Gumuzer fra Didessadalen i Etiopia, som inntil nylig nesten ikke hadde noen kristne.
Fulanere fra Mali, en av de største unådde folkegrupper i Afrika.
Hakkaere fra Taiwan, hvor våre misjonærer var av de første til å gi dem evangeliet.
Fra noen få etterfølgere av Jesus, har det vokst til en stor skare. Arbeidet har gitt resultater. Om ikke før, vil vi se det da. I en sang synges det om at i himmelen ønsker vi å se Jesus først av alt. Ja, men jeg ønsker også å se kjente ansikter. Ikke for å ta opp igjen gammelt vennskap eller familiebånd. Men jeg ønsker å se de jeg prekte for, ba for, vitnet for, de jeg formante, de jeg oppmuntret, de jeg fikk lede til Jesus. Jeg ønsker å se deg igjen.
”Deretter så jeg ..” (V. 9) Johannes fikk sine øyne åpnet. Øynene til den store skaren ble også åpnet. Dette skrives ned for oss for at våre øynene skal åpnes. Bak sykdom, hat, krig, nød og død, finnes en himmel, en fullkommen herlighet, oppstandelse og evig liv sammen med Jesus Kristus. Noen har nådd fram. Vi må følge etter. Jeg ønsker å følge etter. Du også? Ha målet klart for deg. Hold ut i troen og håpet på det som kommer.
------------
Ønsker du å gi en tilbakemelding på denne talen, kan du sende det til frikirken@halden.net