Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Laxegt. 3, 1772 Halden, 69 18 23 79, frikirken@halden.net
Bots- og bededag, 26.10.03. Dagfinn Stærk
Snakker vi for mye om synd i kirken? Mange mener det. Men aviser og ukepresse er nok mer opptatt av det. Ordet ”synd” brukes ikke, men svært ofte bretter man ut folks feil.
Massemedia bretter ut synden så folk skal vite om det og huske det. I kirken taler vi om synd
Det sies at nordmenn tok en skikkelig vask av seg selv bare én gang i året, til jul. I dag gjør vi det vel oftere. Men bots- og bededag gir oss anledning til en åndelig storrengjøring. Vi kommer frem for Gud med vår skitt og synd – og vi blir renset.
”Det er deres misgjerninger som skiller mellom dere og deres Gud. Deres synder skjuler hans ansikt, så ikke hører dere.” (V. 2)
q Misgjerninger = gale gjerninger som skiller oss fra Gud med en dyp kløft.
q Synder = å bomme på målet med våre liv. Da forsvinner Gud for oss. Velsignelsen sier: ”Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.” Men synden skjuler Guds ansikt så det ikke lyser over oss så vi kan få nåde.
I kapitlene foran konfronterer profeten på Guds vegne folket med deres synder.
¨ Landets ledere har sviktet sin oppgave. ”Israels vaktmenn er blinde. … De vender seg … til sin egen vinning.” (56,9 og 11)
¨ Folket har dyrket fremmede guder. Da har de også deltatt i rituelle barneofringer.
¨ De er ikke oppriktige og ærlige i sitt gudsforhold, de elsker verken Gud eller sin neste.
¨ De gjør gale ting: ”Hendene deres er tilsølt med blod.” (V.3a)
¨ De sier gale ting: Leppene taler løgn.” (V.3b)
Dette er utfordrende og dristig. Var ordene for harde? Dommen for kategorisk? Svaret avhenger av hvem som sa dette. Jeg ser her for meg Gud i form av tre bilder.
”Gud
er kjærlighet”
(1 Joh 4,8). Enda mer dekkende er å si at Gud er hellig. ”Jeg, Herren
deres Gud, er hellig.” (3 Mos 19,2) Hellig = atskilt, opphøyet, full av
herlighet og renhet.
·
Som en flammende ild som brenner opp alt urent som kommer i
hans nærhet.
·
Som en strålende sol vi blir blindet av å se på.
·
Som en skinnende ren flate hvor enhver flekk øyeblikkelig
blir synlig.
”Dere skal være
hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig.”
(3 Mos 19,2) Gud er hellig, og forventer at vi lever et hellig liv. Men isteden
skaper våre gale gjerninger en dyp avgrunn mellom oss og ham. Våre forfeilete
liv gjør at Gud forsvinner for oss i tåkehavet. Våre liv sammen med Gud er
som om noen kommer inn med skitne støvler på et nybonet gulv. Eller et barn
tegner krusseduller med svart tusj på en nymalt, hvit vegg.
Jesus forteller om en far som lengtet etter at sønnen skulle komme tilbake. Sønnen hadde
Allikevel, når sønnen vender tilbake, fattig og mislykket, står faren der og venter på ham.
Teksten er ikke så mye en dom som det er et kall til å vende tilbake til Gud. Han elsker oss og lengter etter oss. Det plager ham at vi stadig vender oss bort fra ham og til det onde. Det smerter Gud å se kløften våre synder skaper mellom oss og ham.
Gud lengter etter at vi vender om. Innrømmer våre nederlag. Bekjenner våre misgjerninger. Tar et oppgjør med det onde i oss selv – og vender oss til ham. ”Kom til meg,” (Matt 11,28) sa Jesus. ”Vend om” (Matt 4,17). Gud, den lengtende far, sier: Kom tilbake! Han lengter etter at vi skal vende oss fra våre synder så han kan få slippe til, komme nær oss og velsigne oss.
”Det er deres misgjerninger som skiller mellom dere og deres Gud.” (V. 2a) Men det går en bro over denne kløften. Der står et kors, og Jesu utstrakte armer blir vår vei tilbake til Gud. ”Jeg er veien” (Joh 14,6), sa Jesus. Veien over den dype kløften, veien tilbake til Gud. ”Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.” (Rom 8,1)
En del synes dette virker enkelt – alt for enkelt. Kristne kan synde så mye vi vil, så får vi nåde etterpå. Men dette er ikke en enkel løsning. Den korsfestede Kristus viser oss syndens alvor. Så skadelig er mine synder at Guds sønn måtte dø på et kors for dem.
Sett at du glemmer å lokke grinda til et jorde etter deg. Når bonden rasende klager på det du har gjort, tenker du at det ikke var noen stor sak. Men du skjønner alvoret når du må lete etter 100 sauer som har rømt gjennom grinda og ut i skogen. Enda større konsekvenser har vår synd fått. Den hellige Gud tåler ikke synd. Samtidig tåler ikke den lengtende faren at vi blir straffet. Derfor lar den hellige Gud isteden sin egen sønn bli rammet av straffen.
Det er tid for åndelig storrengjøring. Bots- og bededag er der for at vi skal få renset ut våre synder og vite at vi har Guds tilgivelse. Men tilgivelsen krever at
¨ synden er gjort opp ved at Jesus måtte dø for den
¨ vi bekjenner våre synder og vender oss fra dem
I boka ”Oss syndere imellom” (samme tittel som bok han skrev i 1979) tar Per Arne Dahl et oppgjør med den billige nåde hvor det er en selvfølge at Gud tilgir oss, og der vi søker tilgivelse uten oppgjør og erkjennelse. Guds nåde er ikke billig, for den kostet Kristus lidelse og død. Det som var kostbart for Gud, må ikke bli billig for oss.
”Det er deres misgjerninger som skiller mellom dere og deres Gud. Deres synder skjuler hans ansikt, så han ikke hører dere.” (V. 2) Folket kunne blitt sinte på Gud og vendt seg fra ham. Men de kunne også gjøre bot, angre – og få tilgivelse og glede. Samme mulighet har vi.
La meg avslutte med utdrag av den første kristne preken vi har, 2. Klemens brev, ca. år 100:
Derfor brødre, la oss nå endelig gjøre bot og la oss være edrue så vi kan gjøre godt. For vi er fulle av allslags uforstand og ondskap. La oss stryke av oss våre tidligere synder og gjøre oppriktig bot så vi kan bli frelst. Og la oss ikke være slike som vil være mennesker til lags. La oss ikke bare være vennlige mot hverandre, men med tanke på hva rettferdighet er, også mot de mennesker som er utenfor for at Navnet ikke skal bli spottet på grunn av oss. For Herren sier: ”Overalt blir mitt navn spottet blant alle folkeslagene” (Jes 52,5). Og et annet sted: ”Ve den som er skyld i at mitt navn blir spottet!” Hvordan spottes det? Jo, ved at dere ikke gjør det jeg vil. For når hedningene hører Guds ord av vår munn, beundrer de dem fordi de er vakre og mektige. Men når de deretter lærer våre gjerninger å kjenne, at de ikke holder mål med de ordene vi taler, da slår de over til spott og sier det er en slags myte og bedrag. ….
La
oss da gjøre bot av hele vårt hjerte, for at ikke noen av oss skal gå
fortapt. For dersom vi har fått bud om at vi også skal gjøre dette: Få folk
bort fra avgudsbildene og gi dem opplæring, så er det desto mer om å gjøre
at et menneske som har lært Gud å kjenne, ikke skal gå fortapt. La oss altså
hjelpe hverandre til også å føre de svake til det gode, slik at alle blir
frelst. La oss rettlede og formane hverandre. Og la oss ikke bare nå, mens vi
formanes av de eldste, gi inntrykk av å tro og å høre oppmerksomt, men la oss
også når vi er kommet hjem, huske på Herrens forordninger, og la oss ikke føres
i motsatt retning av lyster som hører verden til. Men la oss komme sammen
oftere og forsøke å gjøre fremgang i Herrens bud, for at vi alle kan vise
enighet og sammen bli ført til Livet. .......…
La oss da gjøre rettferdighet så vi til sist kan bli frelst. Salige er de som er lydige mot disse forskriftene. Og selv om de en kort tid må lide vondt i denne verden, så vil de høste oppstandelsens udødelige frukt.
------------
Ønsker du å gi en tilbakemelding på denne talen, kan du sende det til frikirken@halden.net