Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Laxegt. 3, 1772 Halden, 69 18 23 79, frikirken@halden.net
4. søndag. i faste, 30.03.03. Dagfinn Stærk
Lederen for vårt prosjekt i Etiopia, Kes Alemu, forteller at han ble kristen ca. 20 år gammel. Foreldrene (som var med i ortodokse kirken) ville da ikke ha noe med ham å gjøre, og de satte inn annonse at han ikke lenger var deres sønn. Først etter 17 år fikk han igjen kontakt med familien. Da var faren og bestemoren døde. Slike eksempler er det mange av i Etiopia. Vi undres: Hva får disse til å holde ut slik motstand og leve som kristne? Og hvorfor sier Bibelen vi bør gjøre det samme? Dagens tekst gjør dette klarere for oss.
”Da tok Jesus brødene, bad takkebønnen og delte ut til dem mens de satt der, likeså av fiskene, så mye de ville ha. Da de var blitt mette, sa han …” (V. 11-12a)
Dette er mer enn å mette folks mager. Det er også et bilde på hvordan Jesus metter folks liv. ”Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre.” (V. 35)
Mange sier de ”tror på Gud”, uten at det er så viktig for dem. Men i Bibelen betegner det et dyp tillit til og fellesskap med Gud. Det er noe som fyller og eier oss helt. ”Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting.” (Sal 23,1) Det var nok mye David ikke hadde, men Gud hadde gitt ham det han virkelig trengte i livet. Derfor hadde han ikke behov for å stadig strebe etter alle andre ting. ”Når jeg bare har jeg, ønsker jeg ikke noe på jorden.” (Sal 73,25)
Jesus gjør oss mette. Ikke halvmette. Heller overmette. Det ble overskudd av maten som ble utdelt. Det illustrerer at Jesus ikke bare kan mette oss, men gi oss mer enn vi trenger.
- ”Av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde.” (Joh 1,16)
- ”Du dekker bord for meg like for øynene på mine fiender. … mitt beger flyter over.” (Sal 23,5)
Jesus delte ut mat, ”så mye de ville ha.” (V. 11b) Hvor mye ville de ha? Jo, så mye de trengte. Mer sultne de var, mer fikk de å spise. Noen fikk et godt måltid, mens andre bare fikk noen smuler.
Av og til (ofte?) klager noen på at de får så lite av en gudstjeneste og preken. Det kan være det er noe galt med predikanten. Men det kan også være noe galt med vedkommende selv. Er han egentlig åndelig talt sulten? Har han behov for å høre noe fra Gud? Eller er han mett og tilfreds med seg selv og lar seg bare påvirke hvis predikanten finner på noe helt ekstra?
Bibelen advarer oss mot å komme til Gud med en selvtilfreds holdning, lik menigheten i Laodikea: ”Jeg er rik, sier du, jeg har overflod og mangler ingen ting.” (Åpb 3,17)
Isteden bør vi komme til Gud med en lengsel etter å bli mettet av ham:
- ”Salige er de som er fattige i seg selv.” (Matt 5,3)
- ”Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud.” (Sal 42,3)
Du vil få mer ut av bibellesning, bønn og gudstjenester når
du selv er sulten og lengter etter et møte med Gud. Da vil du også oppleve at
du stadig får noe fra Gud.
Etter 17 år ble kes Alemus mor kristen. Huset deres ble gitt som kirke. I dag er det 2000 i menigheten og 500 (evangeliske) kristne i landsbyen, mens det var ingen da han vokste opp.
Det var ikke mye mat disiplene hadde. ”Det er en liten gutt her, som har fem byggbrød og to fisker, men hva er det til så mange?” (V. 9) Men Jesus velsignet det så det rakk til alle sammen. ”Tallet på mennene var omkring fem tusen. Da tok Jesus brødene, bad takkebønnen og delte ut til dem mens de satt der, likeså av fiskene, så mye de ville ha.” (V. 10b-11) Jesus mangfoldiggjorde det gutten hadde. Slik vil Gud også mangfoldiggjøre det vi gjør for ham. Jesus sier det er som bonden som sår ut korn: ”Noe falt i god jord. Det skjøt op, vokste og bar frukt: noe tretti foll, noe seksti foll og noe hundre foll.” (Mark 4,8) Det er ikke bonden som får kornet til å vokse opp og bli en stor avling. Det er et Guds under, både i naturen og i menigheten. ”Jeg plantet, Apollos vannet; men Gud gav vekst.” (1. Kor 3,6)
Noen sier og tenker: ”Jeg er ikke noe.” Dvs.: jeg er ubrukelig. Men det er ikke du som skal skape vekst. Det er det Gud som skal. Han ber deg bare om å plante og vanne, så vil han sørge for det viktigste, at det du gjør, mangfoldiggjøres så det blir vekst.
Noen ganger tenker jeg pessimistisk at vi ser så lite resultater og fremgang. Andre ganger blir jeg forundret over ting som skjer. Ungdommer modnes og bekjenner troen. Godt voksne og eldre åpner sitt hjerte for Jesus. Vi ser det skjer noe nytt med dem. Hvorfor skjer det? Hva har vi gjort for å få til dette? Vi synes vi har gjort lite. Men Jesus har mangfoldiggjort det.
Når ble fem fisker og to brød nok til tusener? Da Jesus velsignet – så det ble til et brødberg? Da folk spiste smuler som vokste i munnen på dem? Nei, da disiplene gikk rundt og delte ut. Det kommer tydeligere fram hos de andre evangelistene. ”Deretter brøt han brødene i stykker og gav dem til disiplene, og disiplene delte ut til folket.” (Matt 14,19) Kanskje de var nervøse for at de skulle dumme seg ut. Allikevel gjorde de som Jesus sa. Disiplene våget å gå til gruppene av folk som satt der, bryte av det lille de hadde og dele ut. Da vokste det.
Gud har gitt løfte om å være hos oss med hjelp og kraft. Samtidig må du våge å la deg bli brukt av Gud. ”Jeg har jo sagt deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For Herren din Gud er med deg i all din ferd.” (Jos 1,9)
Da jeg begynte på Hønefoss, ble jeg tidlig beordret av gårde for å oppsøke en familie som hadde vært innom kirken. Jeg gikk med hjertet i halsen, for jeg ikke var vant til slikt. Men familien ble med i vår Unge Hjems gruppe og meget aktive medlemmer av menigheten.
Unngå falsk ydmykhet, den som sier ”Jeg kan ingenting. Det betyr ingenting hva jeg gjør. Jeg våger
heller ikke å gjøre noe.” Men du må våge. Øverst på min ukeplan har
jeg skrevet: ”Hva vil du? – Hva gjør
du for å oppnå det? – Hva risikerer du egentlig ved å våge?”
”De fylte tolv kurver med stykker som var blitt igjen av de fem byggbrødene, etter at alle hadde spist.” (V.13) Jeg ønsker ikke at noen skal slite seg ut i tjenesten for Gud. Det kan nok koste deg noe. Men mange har erfart at de fikk mer igjen enn de gav ut. ”Gi, så skal dere få: Et godt mål, rystet, stappet og breddfullt, skal dere få i fanget.” (Luk 6,38a)
Mer vi deler ut til andre, mer får vi selv. Derfor er det så viktig å ha en tjeneste i menigheten. Vi blir selv velsignet tilbake. Har du funnet din tjeneste, den som passer for deg og som du selv vil bli velsignet gjennom? Hvis ikke, kan vi etterpå prate nærmere om det for å finne ut den tjenesten Gud vil gi deg for å velsigne andre så du selv kan bli rikelig velsignet.
------------
Ønsker du å gi en tilbakemelding på denne talen, kan du sende det til frikirken@halden.net