Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Laxegt. 3, 1772 Halden, 69 18 23 79, frikirken@halden.net

2. søndag i faste, 16.03.03.                                                             Dagfinn Stærk

Er du skuffet over Gud? (Matt 15,21-28)

Nylig ble 14-år gamle Abigail og 16 andre drept av en selvmordsbomber på bussen i Haufa. Hun var med i en messiansk menighet der den israelske araberen, og tidligere pastor i Frikirken, Samuel Aweida, er pastor. Foreldrene hadde sikkert ofte bedt om Guds beskyttelse for datteren. Når slike onde ting allikevel hender, blir noen skuffet på Gud. Som en sa det etter drukningsulykken på Isesjøbråten for noen år siden: ”Jeg er sint på Gud.”

Har det hendt at du har blitt skuffet over Gud?

¨      Du ber, men synes ikke du får svar.

¨      Du ønsker at Gud skal tale til deg, men han virker helt taus.

¨      Du ønsker at han skal være nær deg, men føler at han er langt borte.

Bevarer du da fortsatt troen? Eller kommer vantroen fram som et skjelett ut av skapet? ”Når Gud ikke svare slik jeg hadde håpet, vil jeg ikke tro på ham. Når jeg ikke føler Guds nærhet,   finnes han kanskje ikke? Når Gud ikke stopper det onde, kan jeg ikke  tro på hans kjærlighet.”

Noen synes det er blasfemisk å snakke slik. Men mange har opplevd dette. Kvinnen i dagens tekst følte seg også skuffet over Jesus. Hun ba om hjelp, men Jesus overhørte henne. Hun ropte, men disiplene ville kvitte seg med henne. Hun ba på nytt, men Jesus avviste henne.

Mange i Bibelen syntes det var vanskelig at Gud ikke svarte slik de ønsket. ”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra meg? Hvorfor hjelper du ikke når jeg klager min nød? Jeg roper om dagen, Gud – du svarer ikke.” (Sal 22,2-3)

Av og til undrer jeg meg på hvorfor ikke Gud gjør bedre PR for sin sak. Flere ganger virker det som om Jesus gjorde det vanskelig for folk å tro på ham, isteden for å gjøre det lettere.

¨      Han kalte fromme fariseere hyklere hvis de ikke ble som småbarn igjen.

¨      Han krevde av etterfølgerne at de måtte være villige til å ofre alt for hans skyld.

¨      Han avviste en rik ung mann med at han måtte oppgi hele sin formue for å følge ham.

¨      Denne kvinnen med hedensk bakgrunn ble heller ikke møtt med imøtekommenhet.

 

To årsaker til at du blir skuffet over Gud

1)      Du har feil perspektiv

a.      Det fullkomne er ikke ennå.

I begravelsen til Abigail var budskapet til Samuel Aweida knyttet til Jesu ord: ”Jeg er oppstandelsen og livet.” (Joh 11,25) I en melding skriver han at hans egne barn, som var venninner med Abigail, ikke er redde. De vet nemlig hvor hun er. Denne verden ligger i det onde. Verden er langt fra fullkommen. Ulykke og nød rammer fromme som ugudelige.  Men som Guds barn venter vi på det fullkomne hjemme hos ham. ”Vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.” (2. Pet 3,13)

 b.      Guds hjelp kommer senere

Mange gir raskt opp når de ikke blir bønnhørt med en gang. Kanskje Gud ikke vil gi deg det du ber om. Men kanskje han vil hjelpe hvis du fortsetter å be. Det var det som skjedde her. Det var først etter gjentatte bønnerop at kvinnen ble bønnhørt. Slik gjentar Bibelen gang på gang: Vent på Gud. Hans hjelp kan drøye, men han vil aldri skuffe deg. ”Selv når du sier at du ikke ser ham, ser han din sak. Bare vent på ham!” (Job 35,14)

2)      Du er ikke klar over at Gud tester deg

a.      Gud tester om du holder fast ved ham også når du ikke forstår alt.

Hvor mange ”godbiter” av bønnesvar må du få for å tro på Gud og være en kristen? Guds nærvær og hjelp i hverdagen betyr mye. Men noen ganger virker det som tingene stopper opp, slik denne kvinnen følte det. Vil du allikevel bevare troen? Egner din tro seg bare for solfylte dager med medvind i ryggen? Eller holder den også motvind, skodde og mørke?

”La det heller ikke forvirre deres tanke at vi ser at de urettferdige er rike, mens Guds tjenere er i trengsel. La oss altså holde fast ved troen, brødre og søstre. … Ingen av de rettferdige har høstet frukten straks. Han må vente på den. For hvis Gud øyeblikkelig ga lønn til de rettferdige, ville vi gi oss inn på forretning med Gud i stedet for å dyrke ham. For vi ville bare hatt skinn av å være rettferdige, siden vi ikke jaget etter gudsfrykt, men bare etter egen vinning.” (2. Klemensbrev, ca. år 100)

I GT ble klagebønnene alltid avsluttet med tillit til Gud. ”Til deg satte fedrene sin lit, de stolte på deg, og du fridde dem ut. De ropte til deg og ble berget, de stolte på deg og ble ikke skuffet.” (Sal 22,4-6) 

b.      Gud tester om du er utholdende i bønn.

Jesus fortalte om en dommer som ikke brydde seg om noen andre. Allikevel hjalp han en fattig enke fordi hun stadig maste på ham. Jesus fortalte lignelsen for at ”de alltid skulle be og ikke gi opp.” (Luk 18,1) Det samme er med dagens tekst. Vi skal være utholdende i bønn som denne kvinnen. Ikke bli skuffet og gi opp, men fortsette å be i tro. Troen er ikke festet i hva vi opplever, men i hvem vi tror på. Derfor mister vi aldri tilliten til Gud.

 

To muligheter når du synes Gud ikke griper inn og hjelper deg

1)                  Du kan bli bitter

Det har skjedd med mange som anklager Gud for ikke å gripe inn. De ba, men det hjalp ikke. De ville tro på Gud, men følte så lite. De leste i Bibelen, men forstod ikke så mye. Så ble de mismodige, bitre og ga opp håpet. Gud får svare for seg selv, men mitt råd er: Bli ikke bitter om det hender ting du ikke forstår. ”Se til at det ikke er noen som lar Guds nåde gå fra seg! La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade” (Hebr 12,15)

2)                  Du kan bli ”bedre”

Troen kan bli mer utholdende. Kjærligheten sterkere. Og du lærer deg å sette din lit til Gud uansett hva som møter deg. Det ble denne kvinnens lærdom. Hun hadde blitt glad hvis hun hadde blitt bønnhørt med en gang. Men fordi hun måtte kjempe i bønn, ble hennes gudsforhold styrket og hun fikk et dypere forhold til Jesus. ”Vi priser oss lykkelige også over våre trengsler. For vi vet at trengslene gir utholdenhet, utholdenheten gir et prøvet sinn, og det prøvede sinn får håp. Og håpet skuffer ikke.” (Rom 5,3-5a)

 

Jeg har aldri blitt skuffet over Gud. Derimot har jeg ofte blitt skuffet over meg selv. Skuffet over manglende tillit til Gud, manglende utholdenhet i bønn, manglende overgivelse til ham. Men om jeg har sviktet Gud, så svikter han aldri meg. Gud har sagt: Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke. Derfor kan vi tillitsfullt si: Herren er min hjelper.” (Hebr 13,5b-6a)

 

La meg avslutte med noe som ble funnet skrevet på veggen I en fangecelle i Köln etter krigen:

Jeg tror på solen også når den ikke skinner.

Jeg tror på kjærlighet også når jeg er alene.

Jeg tror på Gud også når han er stille.

------------

Ønsker du å gi en tilbakemelding på denne talen, kan du sende det til frikirken@halden.net